Én av fire påvirket av unges klimaengasjement

Fredag 30. august gikk det et brøl gjennom Norge. Skolestreikende ungdommer og folk i alle aldre samlet seg til et klimabrøl for å vise at kampen for å stoppe oppvarmingen på 1,5 grader er mulig.

Undersøkelsen, som er gjort at Norstat for Norad, viser at bevisstheten rundt klimaendringene har økt både på landsbasis og i Nord-Norge spesielt. 

I undersøkelsen svarer én av fire nordmenn fra 18 år og oppover at barn og unges engasjement for klima har gjort dem mer bevisst på klimaendringene. I Nord-Norge har klimaengasjementet gått enda mer inn på folk enn resten av landet. Hele én av tre nordlendinger svarer nemlig at barn og unges engasjement har gjort dem mer bevisst på verdens klimaendringer.

 

Berit Kristoffersen, forsker ved UiT, mener resultatene kan vise at det skaper det et større handlingsrom for å løse klimaproblemet i Nord-Norge. 

 

– Vi ser en voksende generasjonskonflikt der de unge er mer opptatt av klima- og miljøspørsmål. Når de unges klimaengasjement smitter over på de voksne i nord, skapes et større handlingsrom for å finne felles regionale løsninger, og det er godt nytt for alle som ønsker å gjøre noe med klimaproblemet, sier Berit Kristoffersen.

Direktør i Norad, Jon Lomøy, synes det er fint å se at engasjementet til de unge er smittende.

 

– Det er flott å se at ungdommens engasjement har gjort at flere har fått øynene opp for klimaendringene, som FNs bærekraftsmål 13 omhandler, sier Jon Lomøy, direktør i Norad.

 

Norad har de siste årene arrangert en rekke nattevandringer over hele landet, for å rette søkelyset på FNs bærekraftsmål. Innen 2030 skal ekstrem fattigdom utryddes, sosiale ulikheter utjevnes og klimaendringene bremses.

 

Lørdag 31. august var turen kommet til Tromsø, hvor 7000 mennesker deltok. Til sammen har over 62.000 deltatt på nattevandringer de tre siste årene. 

I undersøkelsen har nordmenn også svart på hva de mener er vårt viktigste tiltak i kampen mot klimaendringer. Blant alternativer som reduksjon av kjøttforbruk, mindre bruk av biler på fossilt brennstoff og avvikling av olje og gassindustrien har majoriteten, 31 prosent, svart at ny teknologi og innovasjon er det de har mest troen på.

 

– Dette er jo den løsningen som tilsynelatende gjør at vi kan fortsette som før, med noen mindre justeringer. Samtidig tror jeg vi står ovenfor mange spennende løsninger i nord, som elektrifisering av båter og innfasing av solenergi, noe vi jobber mye med på UiT, sier Berit Kristoffersen.

 

Et av prosjektene universitetet arbeider med, er et stort energiprosjekt på fornybarsenteret deres på Senja, der de har engasjerer barn og unge for å få innspill til hvordan de ønsker at deres energiframtid skal se ut.