Byråkratbanken markerer ett år
I løpet av ett år er Kunnskapsbanken i Norad gått fra å være et konsept til å bli en overbygging for programmer som deler norsk kunnskap og erfaringer. Her er det samlet kompetanse på olje, fisk, skatt, statistikk, forskningssamarbeid, likestilling og digitalisering for å nevne noe.
Kunnskapsbanken dekker bistandsinnsatsen til nærmere 40 norske offentlige institusjoner som samarbeider med tilsvarende institusjoner i utviklingsland. Gjennom langsiktig, gjensidig institusjonssamarbeid forsøker byråkrater sammen å finne bærekraftige løsninger på utfordringene disse landene står overfor.
Kapasitetsutvikling
Fellesnevner for banken er kapasitetsutvikling. Kapasitetsutvikling handler om å bidra til at myndigheter i utviklingsland har kompetanse og virkemidler til å styre sin virksomhet til det beste for befolkningen.
- Det vakre med kapasitetsutvikling, er at det handler om at myndighetene i landene selv skal kunne levere på samfunnsoppdraget de har. Kunnskapsbanken står for et lite, men viktig bidrag i denne sammenhengen. Institusjonssamarbeid er det vanligste virkemiddelet for slik kapasitetsutvikling, forteller Tale Kvalvaag som leder Kunnskapsbanken i Norad.
I Kunnskapsbanken går samarbeidet på tre nivå; mellom programmene i banken, mellom institusjoner i Norge, og mellom institusjoner i Norge og utviklingsland.
Samarbeid
Kunnskapsbanken samler en rekke bistandsprogrammer i Norad. I utviklingen av banken lener Kvalvaag og teamet seg særlig på erfaringene fra Olje for utviklingsprogrammet, som ble opprettet tilbake i 2005. Programmet har både en programveileder og en styringsstruktur som Kunnskapsbanken kan lære av.
I oppstartsfasen har det i Kunnskapsbanken vært fokus på å dele erfaringer programmene imellom, og å se hvordan programmene kan samarbeide. Eksempelvis har programmene innen olje og fisk konkretisert hvordan de kan samarbeide i utviklingsland.
- Vi jobber for å formidle den norske modellen for sameksistens. Dette er to næringer som konkurrerer om arealer, og modellen søker å ivareta begges interesser. I Norge har vi dessuten en lang tradisjon for å jobbe tverrfaglig, fra lovgivning til tilsynsfunksjoner. Denne tradisjonen tar vi med oss når vi samarbeider om kapasitetsutvikling.
Norske institusjoner
Kunnskapsbanken skal også være en arena for norske institusjoner som har egne bistandssamarbeid. Kunnskapsbanken tilbyr faglige kurs og møteplasser slik at institusjonene kan lære av hverandre.
Sentrale tema for disse møteplassene er læring og kontekstforståelse: Hvordan deler vi kunnskap slik at våre samarbeidspartnere har et læringsutbytte? Kvalvaag understreker at det er viktig å ha i mente at vi til tider kommer fra en avansert forvaltningstradisjon, og at forholdene er annerledes i våre samarbeidsland. Hun advarer mot å presentere et glansbilde av norsk institusjonsutvikling.
- Det er viktig med en balansert fremstilling av norske erfaringer.
Akkurat nå jobber Norad med et forslag til en egen veileder for institusjonssamarbeid.
- Denne forsøker å svare på mange av de små og store spørsmålene som dukker opp, alt fra diettgodtgjørelse til roller og ansvar. Forhåpentligvis vil veilederen også bidra til å forenkle avtaleverket mellom Norad og de norske institusjonene.
Kvalvaag håper veilederen blir klar til sommeren. Før den tid skal den ut på en større konsultasjonsrunde slik at de norske institusjonene får gitt innspill.
Skulder ved skulder
Kvalvaag understreker at institusjonssamarbeidet også har merverdi for norske institusjoner.
- I denne typen samarbeid sitter vi sammen og lærer av hverandre – skulder ved skulder. Deltakerne får både et faglig og personlig utbytte. De får muligheten til å lære på ulike plan og om nye land, og ikke minst blir de utfordret på norske løsninger og arbeidsformer.
Mange institusjoner ønsker å ha internasjonalt samarbeid. Det er positivt i rekrutteringssammenheng.
- Mange, spesielt yngre, arbeidstakere vil jobbe internasjonalt.
Snøballeffekt
En av de største utfordringene med institusjonssamarbeid, er nettopp kapasiteten hos de norske institusjonene, som også må levere på egne kjerneoppgaver i det norske samfunnet.
Dette er en av grunnene til at det er stadig større bevissthet om hvordan utviklingsland kan lære av hverandre. Dette kalles triangulært samarbeid.
- Vi skal være med og skape denne snøballeffekten. Eksempelvis er Ghana blitt en kapasitet innen petroleumsforvaltning, blant annet gjennom Olje for utvikling. Da er det naturlig at ghanesiske byråkrater deler denne kunnskapen med andre land som ikke har kommet like langt. På denne måten vil vi på sikt gjøre bistanden overflødig.
- Rapport om triangulært samarbeid: Norwegian Aid and Triangular South-South Cooperation - Mapping, analysis and implications for Norwegian knowledge transfer
Tro og tillit
I dag jobber programmene i Kunnskapsbanken nokså spredt geografisk. Derfor er det i 2019 et mål å velge ut et knippe land hvor flere av programmene jobber, for å koordinere innsatsen dem imellom enda bedre, og på den måten effektivisere bistanden og maksimere resultatene.
Videre jobbes det med å etablere e-læringskurs på noen områder. Eksempelvis skal det lages et kurs for fiskehelse innen oppdrett og et innen statistikk om hvordan man lager spørreundersøkelser. Begge kursene skal kunne deles med myndigheter i ulike land.
Kvalvaag ser nok av utfordringer i året som kommer. Større forutsigbarhet for norske institusjoner er sentralt. Hun er nøktern, men håpefull for fremtiden.
- Det er fascinerende å se hvordan byråkratene som jobber med denne typen bistand, har tro på det. Kanskje det er fordi vi vet hvor viktig det er med sterke offentlige institusjoner. Og vi ser resultatene av innsatsen. Denne typen samarbeid krever tillit og det tar det tid å bygge opp, så vi må ha et langsiktig perspektiv.
