Investerer i klimasmart landbruk i Tanzania

I Tanzania ble det 5.-8.september arrangert afrikansk toppmøte om matsystemer. Møtet samlet afrikanske ledere og sivilsamfunn for å diskutere løsninger for å få mer matsikkerhet og bedre ernæring i Afrika. På plass var også utviklingsminister Anne Beathe Tvinnereim og Norsk institutt for bioøkonomi (NIBIO).

NIBIO har lang erfaring med å dele sin innsikt og erfaring innen klimasmart landbruk med samarbeidspartnere i det globale Sør, deriblant Tanzania. Nå trapper regjeringen opp samarbeidet med Tanzania om klimarobust matsikkerhet.  Sammen med Tvinnereim og Tanzanias landbruksminister Hussein Mohamed Bashe, undertegnet kommunikasjonsdirektør i NIBIO Ragnar Våga Pedersen 6. september en samarbeidsavtale med sin søsterorganisasjon Tanzania Agricultural Research Institute, TARI. Samarbeidet blir en del av Norads nye bistandsprogram Landbruk for utvikling.

Norske kompetansemiljøer spiller viktig rolle

- Vi må tilpasse matproduksjonen i fattige land til klimaendringene. Gjennom klimatilpasset landbruk kan vi forebygge sult og øke lokal matproduksjon, sier utviklingsminister Anne Beathe Tvinnereim. -  Det gir også penger i lomma til fattige småbønder på bygda. Her har norske kunnskapsmiljøer innen landbruk lang tradisjon og gode resultater for kunnskapsdeling med land i Sør. Jeg har stor respekt for den forskjellen NIBIO allerede har gjort for landbruket i mange land. Nå ser jeg fram til fortsettelsen, sier hun.

Samarbeid mellom norske, indiske og tanzanianske kunnskapsmiljøer

- Dette er teknikker som vi har videreutviklet igjennom mange år med våre samarbeidspartnere i India, forteller kommunikasjonsdirektør i NIBIO, Ragnar Våga Pedersen. - Det har gitt gode resultater for titusener av indiske bønder, og nå er det disse erfaringene som kommer bønder i Tanzania til gode. Vi samarbeider tett med våre indiske kolleger, som bidrar inn i prosjektet med sine erfaringer og praktisk opplæring av rådgivere og forskere i Tanzania. Vi har et langsiktig perspektiv på vårt samarbeid, og dette er en svært god begynnelse, avslutter Pedersen. 

Samarbeidet omfatter oppbygging av kompetanse, utveksling av forskere og konkrete prosjekter knyttet til klimatilpassing, matsikkerhet, jordhelse, ernæring og kvinners muligheter i landbruket. Blant annet er pågår allerede opplæring og mer bruk av klimarobuste risdyrkingsteknikker som både reduserer forbruket av vann, reduserer utslippet av klimagasser og øker avlingene.