En hyllest til 11 sifre

Av seniorrådgiver Huyen Tran Titti Ho Brekken, Avdeling for kunnskap og innovasjon

Kronikker er også publisert i Vårt Land, 16.09.2024.

Da datteren vår kom til verden, fikk hun et lite plastarmbånd rundt det lille håndleddet sitt. På det var det 11 unike sifre – hennes personlige og helt unike tallrekke som bare er hennes. Tallene blir registrert i folkeregisteret, og hun får umiddelbart tilgang til velferdstjenester, helsevesenet, barnehage og skole. Noen måneder etter at vi kom hjem fra sykehuset, kunne vi dra til politistasjonen slik at hun kunne få sitt eget pass og ID-kort. Når hun blir eldre, kan hun åpne en bankkonto, jobbe, betale skatt. Det er godt å tenke på, på den internasjonale ID-dagen.

Når ID, sivile registersystemer, statlige betalingsløsninger og datadelings- og informasjonssystemer blir heldigitalisert og når disse systemene snakker sammen, får staten raskere adgang til viktig tall, statistikk og data som gjør det mulig å planlegge velferdstjenester. Privatpersoner får tilgang til grunnleggende rettigheter som utdanning, tilgang til bankkonto, helsehjelp og sosialstønad. Digitaliseringen av disse viktige systemene utgjør det vi kaller digital offentlig infrastruktur.

Selv om det er slik i Norge at ikke alle systemer snakker sammen og sikkerheten til disse 11 sifrene fortsatt er mye diskutert, er det fortsatt slik at viktige hendelser fra fødsel til død og registreringen av disse er stort sett blitt heldigitalisert. Rutiner for registrering, regler som skal ivareta personvern og ikke minst, høy tillit til systemet og det norske velferdssystemet gjør at vi kan ta alt dette for gitt. Det er, for å si det rett ut, utrolig deilig.

For hvordan er ståa utenfor Norge? Da jeg og min kollega deltok ID4Africa i mai tidligere i år fikk vi vite at mangelfulle registersystemer har ført til at 3,7 milliarder (!) mennesker mangler en eller annen form for identifikasjon. Omtrent 2,7 – 2,9 milliarder mennesker mangler tilgang til internett. 96% av disse menneskene bor i lav- og mellominntektsland, flere menn enn kvinner har tilgang til internett. Ulikhetene forplanter seg.

Men! En god og robust digital offentlig infrastruktur kan bidra til store positive endringer. McKinsey Global Institution estimerer at tilgang til digital ID kan bidra med en økonomisk vekst på 3-13% av BNP. Verdensbanken viser at satsing på digital offentlig infrastruktur er en sterk pådriver for finansiell inkludering. India har gjennom sin digitale satsing bidratt til at 1,35 milliarder mennesker har en nasjonal ID, og at 80% av befolkningen har fått tilgang til en bankkonto. I utgangspunktet var det estimert at denne overgangen skulle ta over 40 år. India har brukt ni.

Og det stopper ikke der. Når det gjelder digital ID har Etiopia, med 120 millioner innbyggere, i tett samarbeid med Norad-støttede Modular Open System Identity Platform (MOSIP) og ID4Development/G2Px (Verdensbanken), rullet ut et nasjonalt ID-system under navnet Fayda. I skrivende stund har nesten fem millioner registrert seg og fått en digital ID. Målet er å nå 90% av befolkningen innen 2030. Filippinene og Indonesia er også i gang. Burkina Faso, Somalia og Kamerun har inngått et samarbeid med OpenCRVS, UNDP og Unicef for å få på plass registersystemer.

Et godt digitalt registersystem, datasystemer og ID engasjerer. Årets ID4Africa tiltrakk seg over 2000 deltakere, hovedsakelig fra den afrikanske regionen, men også givere, sivilsamfunnsorganisasjoner og privat sektor fra hele verden. Under konferansen fikk leverandørbindinger (vendor lock-in) mye oppmerksomhet. Flere land snakket åpent om egne erfaringer med dårlige anbudsrunder, mangel på teknisk innsikt og suboptimale kontrakter. Etterspørselen etter digitale fellesgoder, altså åpne løsninger, åpne systemer og åpne plattformer, ble etterspurt av flere land. Videre viste flere til potensiale i hvordan digitale fellesgoder og digital offentlig infrastruktur kan brukes under kriser og pandemier, eksempelvis hvordan satellittbilder og værdata kan kobles på sosiale sikkerhetsnett og varslingssystemer.

Nettopp derfor mener jeg det er viktig at Norge støtter opp partnere som jobber for åpne digitale løsninger, altså globale digitale fellesgoder. Dette er ikke ensbetydende med at alle private løsninger er dårlige, men det er viktig å kunne tilby kostnadseffektive, gode og trygge alternativer i mylderet av digitale systemer, og at de skal kunne spille hverandre gode ved å følge beste praksis. Nettopp derfor er Norad i styret i Alliansen for digitale fellesgoder og samarbeider med blant annet Universitet i Oslo om helseregistersystemer og Universitetet i Bengaluru om åpne digitale ID-løsninger. I min verden er det helt åpenbart at om vi skal nå bærekraftsmålene, så må vi satse på gode digitale løsninger som stater, institusjoner og befolkningen kan nyte godt av – på tvers av sektorer og tematiske områder.

Til høstferien skal datteren min og jeg kose oss med noen dager fri. Vi skal kanskje ut og reise litt. Hvor, vet jeg ikke helt enda. Om vi skal på en lengre tur, så pakker jeg forhåpentligvis med meg pass eller ID-kort. Uavhengig av vær, er det stor sjanse for at vi kjøper en is langs ruta med et bankkort jeg har tilgang til fordi jeg har en verifisert ID. Om vi, mot formodning, skulle ha uflaks, vet jeg at jeg kan ringe fastlegen eller legevakta. Når vi vender snuten hjemover, starter hun et nytt semester på barneskolen. Alt takket være et velfungerende system, digitalisering og 11 unike sifre.