Klima- og skoginitiativet
24 prosent av de totale menneskeskapte klimagassutslippene kommer fra skogbruk og landbruk, ifølge FNs klimapanel. Disse utslippene bidrar til klimaendringer. Å hindre hogst og ødeleggelse av tropisk skog er derfor et viktig tiltak for å bremse klimaendringene.
Økt temperatur
Et tegn på klimaendringer er global temperaturøkning. Greier ikke verden å stoppe denne økningen i tide, vil konsekvensene av klimaendringene bli svært vanskelig å håndtere.
Under klimatoppmøtet 2015 i Paris, ble alle verdens land enige om å holde den globale temperaturøkningen godt under 2 grader fram til år 2100. Ideelt sett, skal ikke temperaturen øke mer enn 1,5 grad.
For å nå målet om maks to graders økning, må verden redusere utslippene av klimagasser betraktelig. Bevaring av karbonrik skog er derfor et viktig tiltak for å begrense klimautslippene.
Viktig for verdens fattige
Regnskogene er ikke bare viktig for å stoppe klimaendringer. 90 prosent av verdens 1,2 milliarder ekstremt fattige er avhengige av skogen for å overleve, ifølge Verdensbanken. I tillegg bruker 200 millioner urfolk skogen til jakting, sanking og dyrking av mat. Bevaring av skogen er derfor viktig i kampen for utryddelse av ekstrem fattigdom.
Ikke noe menneskeskapt system for rensing av vann vil noen gang fungere bedre enn filtreringen som skjer i skogen. Slike økosystemtjenester og millioner av dyre- og plantearter står i fare hvis ikke skogen forvaltes på en bærekraftig måte.
Stor satsing
Norge har siden 2007 bevilget opp til tre milliarder årlig over bistandsbudsjettet til det internasjonale arbeidet for reduserte utslipp fra avskoging og skogforringelse, også kjent under forkortelsen REDD+, gjennom regjeringens internasjonale klima- og skoginitiativ (NICFI). Hovedmålet for arbeidet er å redusere klimagassutslipp fra avskoging og skogdegradering i utviklingsland for å muliggjøre et stabilt klima, bevare biologisk mangfold og bærekraftig utvikling.
Siden det norske klima- og skoginitiativet er finansiert gjennom bistandsbudsjettet, skal initiativet også bidra til å nå de overordnede målene for norsk utviklingspolitikk; bærekraftig utvikling og bekjempelse av fattigdom.
Initiativet er både god klimapolitikk og god utviklingspolitikk.
Mer om utviklingseffektene av initiativet
Med riktig gjennomføring, kan REDD+ resultere i flere positive utviklingseffekter:
- Bidra til å bremse klimaendringene.
- Sikre en trygg basis for utvikling i utviklingsland.
- Bidra til utvikling av levekår, politikk og institusjoner på mange områder, både lokalt og nasjonalt.
- Fremme bærekraftig utnyttelse av skog. Folks opplevelse av nytteverdi fra skog bidrar til beskyttelse av skogarealene.
- Privat sektor engasjerer seg i større grad i tiltak for å sikre avskogingsfrie forsyningskjeder og i arbeidsmåter som fremmer lokal deltakelse.
- Bidra til godt styresett, økt kunnskap om rettigheter, bedre forhandlingsevne, sosial kapital, bedre oversikt over naturressursene, organisering av tiltak mot ulovligheter, bedre planer, etc.
- Føre til at landrettigheter er overført fra forvaltningsmyndighet til lokale og urfolksgrupper.
- Bidra til utvikling av landbruk og energitilgang.
Norads rolle
Klima- og miljødepartementet leder arbeidet med Klima- og skoginitiativet.
Den norske støtten går til en sammensatt portefølje bestående av både bilaterale avtaler med store skogland, støtte til de store multinasjonale organisasjonene og til det sivile samfunn.
Norad forvalter betydelige deler av midlene under klima- og skoginitiativet på oppdrag for KLD.
Norad driver faglig veiledning og kvalitetssikring for departementet og for ambassader som er involvert i satsingen. Norad har også et spesielt ansvar for å følge med på utviklingseffektene av satsingen.
Gjennom en egen støtteordning for det sivile samfunn mottar 30 organisasjoner midler fra Norad.