Norsk innsats for å dokumentere utslipp av klimagasser – fremgang globalt, vanskelig nasjonalt
Et sentralt element i arbeidet med å redusere utslipp fra skogsektoren er å kunne måle utslipp av menneskeskapte skogrelaterte klimagasser. Slike data er også viktige dersom utviklingslandene skal motta betaling for resultater de oppnår innen utslippsreduksjon.
Faktorer for å lykkes
Formålet med evalueringen er å vurdere den norske regjeringens klima- og skoginitiativ (KoS) sin støtte til oppbygging av slike systemer (MRV).
- Det er fortsatt svært få land som har et fullt fungerende MRV-system og dermed mottar betaling mot resultater, sier Tale Kvalvaag, avdelingsdirektør for evalueringsavdelingen i Norad.
Guyana er et eksempel hvor en har lykkes med å bygge opp et slikt system. Teknisk støtte av høy standard, klare planer for utviklingen, avtaler om resultatbasert finansiering, god koordinering og klare juridiske rammer for involverte institusjoner er alle sentrale faktorer som må være på plass for en vellykket etablering, ifølge rapporten. Guyana er landet som oppfyller flest av disse indikatorene.
- Evalueringen fremhever også at landenes politiske kontekst og kapasitet fra starten spiller en viktig rolle dersom en skal lykkes. I tillegg er klar veiledning fra det internasjonale klimaregelverketom hva som trengs innenfor MRV avgjørende, sier Kvalvaag.
Hva er MRV?
Measurement, Reporting and Verification (MRV) handler om å måle, rapportere og verifisere utslipp av menneskeskapte skogrelaterte klimagasser.
- M: å måle og overvåke skogen for å samle inn data om klimagassutslipp. Både informasjon innhentet via fjernmåling (satellitt) og bakkebaserte data er nødvendige for å måle og overvåke skogens karbonutslipp.
- R: å samle denne informasjonen i rapporter som skal sendes til det internasjonale klimaregimet
- V: å verifisere og sikre at rapportert informasjon og metoden som er brukt for at samle inn dataen er korrekt.
Slike data er viktige dersom utviklingslandene skal motta betaling for resultater de oppnår innen utslippsreduksjon.
For å kunne motta betaling for resultater som oppnås må man kunne sammenligne med en standard – en må kunne dokumentere fremgang. Dette kalles referanseutslippsnivå (Reference Level) og skal utvikles av alle land innenfor REDD+. Utvikling av MRV-systemer skal bidra til dette.
Kostnadsspørsmål
I evalueringen anbefales det å i større grad vurdere kostnadene ved å etablere ulike MRV-systemer.
- Her er det sentralt å sammenligne driftskostnadene opp mot potensialet for betaling mot resultater, sier Kvalvaag.
Må sikre bærekraften
Fortsatt fremgang innen utvikling og bruk av MRV vil ifølge evalueringen sannsynligvis bli vanskelig i fravær av betaling mot resultater og en internasjonal avtale på REDD+.
- Derfor anbefales det å bygge MRV-systemer som ikke avhenger av fremgang innen REDD+. For å sikre bærekraft må systemene samtidig ivareta nasjonale behov knyttet til skogsektoren og bruk av landareal, sier Kvalvaag.
Gir viktige bidrag til de globale klimaforhandlingene
Evalueringen viser samtidig at KoS sin støtte til MRV har bidratt med viktige lærdommer til debatten på internasjonalt nivå under klimaforhandlingene.
- Dette har i følge evalueringen bidratt til KoS sine generelle målsettinger om å få på plass et globalt, forpliktende og langsiktig regime som kan sikre tilstrekkelig reduksjon i de globale klimagassutslippene, sier Kvalvaag.
Lærdommer fra de enkelte landene kan i følge evalueringen bli kommunisert mer effektivt gjennom å fokusere på overførbare erfaringer.
REDD & REDD +
REDD står for «Reducing Emissions from Deforestation and Forest Degradation». Altså å redusere utslipp fra avskoging og skogforringelse.
Ved klimaforhandlingene i Cancun i 2010 ble landene enige om å minske utslippene knyttet til avskoging og det ble lagt til flere punkter i avtalen, som fikk navnet REDD+. Pluss-tegnet står for bærekraftig skogforvaltning, økning av skogens karbonfangst og vern av skog og biologisk mangfold.
Siden 2007 har den norske regjeringen forpliktet til seg til å bevilge inntil tre milliarder årlig over bistandsbudsjettet gjennom sitt klima- og skoginitiativ (KoS).