34,6 milliarder kroner i bistand i 2018

 

I 2018 gikk 56 prosent av norsk bistand gjennom multilaterale organisasjoner som FN og Verdensbanken. Dette inkluderer både kjernestøtte og øremerkede midler, og det er andelen til sistnevnte som øker. Eksempler på dette er støtte til tematiske fond som jobber i mange utviklingsland.

 

 

Til sammen ga Norge i 2018 ti milliarder kroner i bistand via FN-organisasjoner, og tre milliarder kroner gjennom Verdensbankgruppen.

 

De tre største mottakerne var FNs utviklingsfond (UNDP), FNs barnefond (Unicef) og vaksinealliansen GAVI.

 

Samtidig gikk 7,5 milliarder kroner gjennom sivilsamfunnsorganisasjoner. Det tilsvarer 22 prosent av bistanden.

 

De største partnerne er Flyktninghjelpen, Norges Røde Kors, Kirkens Nødhjelp, Norsk Folkehjelp og Redd Barna Norge.  

For tredje år på rad mottok Syria mest norsk bistand. Landet mottok én milliard kroner, i all hovedsak til nødhjelp. På plassene bak følger Afghanistan, Brasil og Palestina.

 

- Årets statistikk speiler det som er prioriteringene i norsk bistand: Nødhjelp, utvikling og klima. Det preger hvilke land som er de største mottakerne. Krigen i Syria gjør at de fortsatt er største mottaker, mens klimasatsingen gjør at Brasil er en viktig partner, forklarer Lomøy.

 

I 2018 var det også en svak økning i bistanden til verdens minst utviklede land. Dette er fattige land som står overfor omfattende hindringer for bærekraftig utvikling. Etter flere års nedgang har andelen av landfordelt bistand til disse landene økt de to siste årene, opp til 52 prosent i 2018.

 

Landene mottok til sammen 6,3 milliarder kroner.

 

 

- I år ble ikke ambisjonen om en prosent til bistand nådd. Dette skyldes først og fremst at norsk økonomi har gått bedre enn beregnet i budsjetteringen. I tillegg har vi holdt igjen penger til prosjekter der vi ikke var trygge på framdrift og kvalitet, noe som også påvirker sluttsummen, sier Lomøy.

 

Det er et uttalt mål at Norge skal gi én prosent av BNI i bistand. Hovedårsaken til at det ikke skjedde i 2018, er at norsk økonomi gikk bedre enn forventet. Dermed ble bruttonasjonalinntekt langt høyere enn den beregnede verdien som lå til grunn for statsbudsjettet. I tillegg ble det ikke utbetalt like mye bistand som planlagt.

 

- Jeg er glad for den brede politiske støtten i Norge til at vi skal ha et fortsatt høyt nivå på bistanden. Samtidig er det viktig å sikre at pengene forvaltes godt, at de når fram til målgruppene og gjør en positiv forskjell i folks liv. Et høyt bistandsbudsjett gir et stort ansvar for å sikre god forvaltning. Det er vi opptatt av å levere på hver eneste dag, understreker Lomøy.

 

I 2018 forvaltet Norad til sammen 10,3 milliarder kroner, det tilsvarer 30 prosent av bistandsmidlene. Utenriksdepartementet forvaltet 52 prosent, mens norske ambassader forvaltet 15 prosent. Klima- og miljødepartementet forvaltet 3 prosent av midlene. 

 

Det var en økning i øremerket bistand til godt styresett, økonomisk utvikling og handel, og klima, miljø og energi.

 

Nivået på den øremerkede støtten til helse og sosial sektor, og utdanning ble opprettholdt på samme nivå. Samtidig var det nedgang i øremerket nødhjelp. Med øremerkede midler menes bistand som er til spesifikke tema eller mottakerland. 

Klima- og skogsatsingen er Norges største klimatiltak. I 2018 ble det overført 2,9 milliarder kroner, like mye som i 2017. I løpet av ti år har Norge utbetalt til sammen 25 milliarder kroner til redusert avskoging i tropiske skogland gjennom satsingen.

 

Største mottakerland i 2018 var Brasil og Indonesia. Største partnere var den brasilianske utviklingsbanken (BNDES), FNs utviklingsprogram (UNDP) og Forest Carbon Partership Facility (FCPF). 

 

Norges klimafinansiering til utslippsreduksjon og klimatilpasning i utviklingsland i 2018 er beregnet til totalt 6,5 milliarder kroner. Dette er en betydelig økning fra 4,8 milliarder kroner i 2017, som i hovedsak skyldes netto investeringer i fornybar energi gjort av Norfund.

 

Norfunds klimarelaterte investeringer registreres ikke enkeltvis som bistand i den offisielle statistikken, men inngår i rapporteringen til FNs klimakonvensjon. 

I fjor var det en markant økning i bistanden til å forbedre skattesystemer og øke skatteinntekter, samt å forhindre ulovlig kapitalflukt for å fremme bærekraftig utvikling. Norge har forpliktet seg til å doble skattebistanden fra 2015 til 2020.

 

Siden 2015 har Norge økt skattebistanden med over 40 prosent. I 2018 gikk 189 millioner kroner til dette formålet. Den økte støtten gikk i hovedsak til Det internasjonale pengefondet (IMF) og samarbeid med myndighetene i Tanzania og Mosambik.

 

Manglende tilgang til seksuell og reproduktive helse og rettigheter er en stor utfordring for kvinner og ungdom i fattige land. Norge bidro med 1,6 milliarder kroner til seksuell og reproduktiv helse og rettigheter i 2018. Dette er en økning fra 1,3 milliarder kroner i 2017, og en stor del av økningen var gjennom FNs befolkningsfond (UNFPA).

 

Det ble brukt 827 millioner kroner til å dekke flyktningutgifter i Norge i 2018. Det er ti år siden det ble brukt mindre enn én milliard bistandskroner til flyktningutgifter i Norge.