Norsk Syria-bistand: - På tide å tenke langsiktig

• Følg lanseringen direkte fra kl. 12: Evaluering av norsk bistand til Syria

Norge har i perioden 2011-2015 gitt over 3,5 milliarder relatert til konflikten i Syria. I februar 2016 lovet statsminister Erna Solberg ti milliarder over de neste fire årene til tiltak relatert til krisen. 

Evalueringsavdelingen i Norad har undersøkt hvordan Utenriksdepartementet har planlagt, organisert og styrt den norske støtten, og om den har blitt tilpasset utviklingen i krisen.

• Se evalueringen: ‘Striking the Balance’ Evaluation of the Planning, Organisation and Management of Norwegian Assistance related to the Syria Regional Crisis

Stabil partner og pådriver

Evalueringen peker på en rekke positive sider ved den norske organiseringen av bistanden til Syria. Den norske bistanden har vært viktig for å mobilisere internasjonal støtte, noe som sist ble vist under giverkonferansen i London i februar 2016.

Norge blir sett på som en prinsipiell giver som gjør de riktige tingene av de riktige grunnene. For eksempel var Norge tidlig ute med å jobbe på tvers av nasjonale grenser til områder utenfor Assad-regimets kontroll. I tillegg tok Norge størstedelen av regningen for uttransporteringen av kjemiske våpen i 2014.

Norge har óg vist seg å være en stabil partner over tid, selv når ting blir vanskelig. Sterk norsk tillit til partnerne og korte beslutningsprosesser har gitt rom for en rask og fleksibel respons.

Risikabel støtte

En av de store utfordringene er at det er vanskelig å få øye på overordnede strategiske føringer for arbeidet, ifølge evalueringen.

- Muligens er det muntlig eller implisitt gitt i retninger for arbeidet, men mangelen på et eksplisitt uttrykk gjør at dette kan tolkes på ulike måter både eksternt og internt. På samme tid åpner det for at individuelle eller politiske interesser kan påvirke beslutninger, noe man burde garantere seg mot i en humanitær krise, sier evalueringsdirektør Per Øyvind Bastøe. Videre utdyper han:

- En annen side av dette er at så lenge ikke noe er nedfelt tydelig, er det vanskelig å vurdere om innsatsen bidrar til å innfri intensjonene.

Det som var en akutt humanitær krise i Syria i 2011, har utviklet seg til å bli en langsiktig, humanitær utfordring som krever engasjement over mange år.

- Nå er det på tide å organisere dette som en langsiktig innsats, sier Bastøe.

Mye penger, få hender

En annen kritikk er at sammenhengen mellom personalkapasiteten i Utenriksdepartementet og på ambassadene i Syrias naboland, og omfanget på arbeidet og volumet på støtten er svak.

Syria-krisen har vært svært arbeidsbelastende for de involverte på grunn av det økende omfanget og kompleksiteten i krisen. Tross økende utbetalinger og antall prosjekter er ikke den kapasiteten som er satt av økt tilsvarende. Det norske systemet er derfor fortsatt overbelastet.

- Dette bidrar til høy grad av risiko for den norske innsatsen, sier Bastøe.

En annen side av dette er svake systemer for læring . Til sammen gjør dette det norske systemet svært sårbart.

Lærer ikke av erfaringer?

Lignende funn har kommet frem i evalueringer helt tilbake til 1990-tallet. Senest i evalueringen av den norske støtten til Haiti etter jordskjelvet i 2010 (fra 2015) som særlig kritiserte at det 1) ikke var formulert noen overordnede mål for innsatsen, 2) at beslutningsgrunnlaget ikke var tydeliggjort, 3) at det tilsynelatende ikke ble gjort vurderinger av alternativer før beslutninger ble tatt, og 4) at det ikke ble gjort eksplisitte risiko- og «do no harm»-vurderinger.

Et sentralt spørsmål er hvorfor Norge har valgt å fortsette på samme måte når mange evalueringer har pekt på de samme svakhetene?

- Vi kan ikke si at mangel på kunnskap er utfordringen. Kunnskapen er til stede. Enten er den ikke godt nok kjent for beslutningstakerne, eller så velger man av en annen grunn å fortsette på samme måte, slår evalueringsdirektør Per Øyvind Bastøe fast.

Anbefalinger fra evalueringsavdelingen

Bastøe og evalueringsavdelingen i Norad er derfor tydelige i egne anbefalinger til Utenriksdepartementet.

- Departementet må utforme tydelige strategiske føringer for den norske støtten med utgangspunkt i de internasjonale humanitære prinsippene opprettholdes i beslutninger om fordeling av midler, og tydeliggjøre hvordan dette skilles fra politiske intensjoner, anbefaler Bastøe.

Evalueringsavdelingen anbefaler også at det utformes tydelige kriterier for valg av partnere. Dette bør også omfatte et større fokus på risikovurderinger.

- Og sist, men ikke minst anbefaler vi at departementet legger økt vekt på systematisering av erfaringer og læring slik at disse kan brukes for å forbedre fremtidig støtte, slik vi har gjort tidligere.

• Les evalueringen: Evaluering av norsk bistand til Syria

Evalueringen av norsk bistand til Syria ble lagt frem på et åpent seminar i Norad 3. mai 2016. Seminaret ble også sendt direkte via norad.no.