Koker mat på åpen peis inne.
norge støtter blant annet utbredelse av rene kokeovner for å redusere luftforurensning i slumområder i Afrika. Målet er forbedret helse og velvære for særlig kvinner og barn i slumområder.
Foto: Ken Opprann

Klima, miljø og helse

Folk flytter i rask takt til de store byene, klimaet er i endring og nye levevaner sprer seg. Alt dette setter folkehelsen under press, og de fattigste landene vil bli hardest rammet.

God helse er ikke bare en egenskap hos enkeltmennesket, men like mye et resultat av samspillet mellom mennesket og omgivelsene. En rekke endringer i disse omgivelsene vil påvirke helsen til verdens befolkning i tiden som kommer. Blant annet vil vi oppleve forandringer i klima, forurensing, urbanisering, og levevaner. God helse sikres ikke med tilgang til helsetjenester alene.

Klimaendringene vil medføre press på lokalsamfunn som bor i marginale områder, og det forventes at sykdomsbildet kan forandre seg i takt med dette. Blant annet kan malaria spres til områder der malariamyggen tidligere ikke var tilstede.

Sterk urbanisering

Verden urbaniseres raskt, også i Afrika. I dag bor 60 prosent av verdens syv milliarder mennesker i byer, og i 2050 vil 66 prosent av befolkningen i utviklingsland bo i byer.

Urbanisering endrer alt og er den største driveren av endringer i levevaner og eksponering for både positive og negative miljøfaktorer. Uregulert urbanisme gir utfordringer i form av slumutvikling, dårlige vann og sanitær forhold, luftforurensing og kjemikalier.

Nye livsstilssykdommer

Samtidig setter byene rammen for en ny livsstil med for eksempel endrede spisevaner og fysisk inaktivitet. Dette medfører at en økende andel av befolkningen i utviklingsland også rammes av ikke-smittsomme sykdommer som hjerte- og karsykdommer, diabetes og kreft, alkoholisme og trafikkulykker.

Dermed får mange lav- og mellominntektsland med dårlig utbygde helsesystemer en dobbel sykdomsbyrde. Denne utfordringen vil medføre tøffe prioriteringer for nasjonale helsemyndigheter, politiske prioriteringer for å sikre universell helsetilgang, og en økt satsing på befolkningsbaserte folkehelsetiltak i årene fremover.

I stor grad ligger nøkkelen til å løse mange av disse utfordringene utenfor helsesektoren. Mulige løsninger forutsetter derfor samarbeid på tvers av sektorene.

Utviklingssamarbeidet må tilpasses de nye utfordringene og se nye problemstillinger i sammenheng.

Slik arbeider Norge

Tverrsektorielt faglig samarbeide er spesielt viktig for å fremme folkehelse innen forurensing, klima og miljø.

Norge støtter blant annet programmet Global Alliance for Clean Cookstoves (GACC): Maximizing the Health Benefits of Clean Household Energy in Urban Nepal. Gjennom norske midler jobber også GACC aktivt med å bedre tilgangen til rene og effektive kokeovner og brensel i flyktningeleirer.

Slum Dwellers International mottar norsk støtte til sitt arbeid med utbredelse av rene kokeovner for å redusere luftforurensning i slumområder i Afrika (Zimbabwe, Ghana, Kenya og Sør-Afrika). Målsetningen med denne støtten er forbedret helse og velvære for særlig kvinner og barn i slumområder.

Gjennom FNs miljøprogram (UNEP) på Haiti har Norge bidratt til å installerer solceller for elektrifisering av flere helsestasjoner i sør.

Norge støtter UNICEFs arbeid innen forbedring av vann og sanitære forhold gjennom kjernestøtte og arbeidet til Water and Sanitation Collaborative Council (WSSCC).

Norge støtter Verdens helseorganisasjons (WHO) arbeid rundt ikke-smittsomme sykdommer, luftforurensing og helse gjennom program og kjernestøtte, og har sekondert en person til å arbeide særskilt med dette ved WHOs hovedkvarter i Genève.

Publisert 23.02.2018
Sist oppdatert 23.02.2018