Innfrielse av rettigheter til personer med nedsatt funksjonsevne
Nærmere én milliard mennesker lever i dag med nedsatt funksjonsevne. Av disse har mer enn 200 millioner betydelig nedsatt funksjonsevne. Det viser Verdensbankens rapport World Report on Disability fra juni 2011.
Funksjonsnedsettelse
Funksjonshemming er en naturlig del av menneskets tilstand gjennom livsløpet. I løpet av livet vil de fleste av oss oppleve midlertidig svekkelse med funksjonsnedsettelse. Noen vil leve med funksjonsnedsettelser permanent. Se også faktaboks.
Tallene fra Verdensbanken over omfatter en rekke forskjellige funksjonsnedsettelser, både i grad og form. Funksjonsnedsettelsene kan være som følge av skade, sykdom eller en medfødt medisinsk tilstand.
Som følge av økt livslengde vil det også være økt statistisk risiko for funksjonsnedsettelse. At flere mennesker lever lengre innebærer derfor at vi kan forvente økende forekomst av mennesker med funksjonshemming.
Utfordringer
Mange mennesker med funksjonsnedsettelse opplever dobbel eller flerfoldig diskriminering. Det kan f.eks. gjelde om du er jente (noe som kan være et diskrimineringsgrunnlag i seg selv) som også har en funksjonsnedsettelse.
Dessverre er det fortsatt slik i flere land at personer med nedsatt funksjonsevne holdes skjult av sine familier på grunn av stigmatisering eller risiko for overgrep.
Den utviklingspolitiske utfordringen ved funksjonshemming er større enn selve antallet med funksjonshemming skulle tilsi. Et familiemedlem med funksjonshemming kan innebære høye kostander og tapte inntekter. Det kan drive sårbare familier enda dypere ned i fattigdom.
Samtidig utgjør personer med nedsatt funksjonsevne et lite utnyttet potensial både på husholdsnivå og på samfunnsnivå.
Ingen skal utelates
En menneskerettighetsbasert utvikling krever deltakelse og inkludering, av alle mennesker, uavhengig av funksjonsevne eller annen status eller bakgrunn.
Det må legges til rette for at inkludering er mulig, ikke bare i lovverk og politikk, men også i gjennomføringen av denne. Dette krever bevisstgjøring, kompetansebygging og samarbeid på tvers av og innen ulike sektorer, blant annet innen helse og utdanning, næringsliv og skatt for utvikling for å nevne noen viktige innsatsområder.
Den nye utviklingsagendaen (2015-2030) har et overordnet prinsipp om at ingen skal utelates («leaving no-one behind»). Dette innebærer et felles ansvar for å sikre at marginaliserte grupper er inkludert. Effektiv inkludering er en forutsetning for å nå målet om en bærekraftig utvikling.
- FNs første flaggskip-rapport om Disability and Development ble lansert 3. desember 2018, den internasjonale dagen for funksjonshemmedes rettigheter
Dette gjør Norge og Norad
Norge har en klar målsetting om å bidra til å styrke implementering av FNs konvensjon for rettighetene til personer med funksjonsnedsettelse; gjennom inkluderende utdanning, humanitær bistand, gjennom norsk innsats for global helse og i arbeidet for å fremme likestilling og kvinners rettigheter.
Eksempelvis stilles det krav til at organisasjoner som søker tilskudd fra Norad viser hvordan prosjektet inkluderer personer med funksjonsnedsettelse. De senere årene er dialogen med organisasjoner som jobber for og med personer med funksjonsnedsettelse styrket.
Norge bidro også aktivt for innføring av en egen policy-markør på funksjonsnedsettelse i OECD/DAC-statistikken. Dette vil gi en bedre oversikt over hvor mye bistand som går til arbeidet for mennesker med nedsatt funksjonsevne i utviklingsland. Bistandsforvaltningen i Norge tar i bruk markøren fra 2019, men med tilbakevirkende kraft, slik at vi også kan identifisere relevante tiltak i 2018.
Innen utdanningsfeltet jobber Norge for å sikre barn og unge et bedre skoletilbud, blant annet gjennom å sikre at nasjonale utdanningsplaner tar hensyn til elever med nedsatt funksjonsevne.
Dette gjenspeiles spesielt i Norges arbeid i Det globale partnerskapet for utdanning (GPE), og støtten til et nytt globalt initiativ for utdanningsstøtte til barn med nedsatt funksjonsevne under et toppmøte i London i juli 2018.
Det globale initiativet skal administreres av Verdensbanken. Norge og Department for International Development (DFID) i Storbritannia er de to største bidragsyterne i oppstartingsfasen med 50 millioner kroner hver over en treårs-periode. Midlene skal blant annet sikre bedre forskning og statistikk.
Se oversikt over ulike bistandskanaler for arbeidet
Støtte til sivilt samfunn
Paraplyorganisasjonen Atlas-alliansen er en sentral samarbeidspartner på dette området og har en flerårig samarbeidsavtale med Norad med et årlig tilskudd på 79 millioner kroner som løper ut 2019.
Atlas-alliansen mottar blant annet støtte til et inkluderingsprosjekt, som skal bidra til at andre norske organisasjoner inkluderer arbeid for personer med nedsatt funksjonsevne i prosjektene sine.
Stadig flere organisasjoner jobber bedre med inkludering av personer ned nedsatt funksjonsevne og andre sårbare grupper, både som følge av økt fokus innad i disse organisasjonene og prosjektet nevnt over. Dette gjelder blant andre Redd Barna, Utviklingsfondet, Plan, Digni, Røde Kors, Caritas, ADRA og SOS Barnebyer.
Multilateralt samarbeid
En stor del av den norske bistanden kanaliseres multilateralt, gjennom FN-organisasjoner, og internasjonale partnerskap og fond.
Norge deltar i en politisk og strategisk dialog med et bredt spekter av organisasjoner og partnere, som UNICEF, Det globale partnerskapet for utdanning (GPE), UNESCO og Verdensbanken.
I dialogen med UNICEF og GPE har barn med funksjonsnedsettelser blitt et mer sentralt tema. UNICEFs engasjement på området er styrket med opprettelsen av et eget team som skal jobbe spesielt med rettighetene til mennesker med nedsatt funksjonsevne.
Internasjonalt nettverkssamarbeid – gjennom GLAD
Norge sluttet seg i 2015 til et internasjonalt nettverk av private og offentlige givere; Global Action on Disability (GLAD). Nettverket arbeider for å øke oppmerksomhet og midler til personer med nedsatt funksjonsevne.
Gjennom informasjonsutveksling, samarbeid og koordinering bidrar GLAD til at intensjonene i konvensjonen følges opp. Nettverket omfatter i dag mer enn 30 medlemmer fra giverland, private stiftelser, FN-organisasjoner og den internasjonale paraplyorganisasjonen International Disability Allianse (IDA). Norad deltar blant annet i nettverkets tematiske arbeidsgruppe innen inkluderende utdanning.
FN-konvensjonen om rettigheter til personer med nettsatt funksjonsevne
Konvensjonen om rettigheter til personer med nedsatt funksjonsevne er en av ni kjernekonvensjoner for internasjonale menneskerettigheter.
177 land har hittil ratifisert eller tilsluttet seg konvensjonen. Norge ratifiserte konvensjonen 3. juni 2013.
For å sikre inkludering av personer med funksjonsnedsettelse er det nødvendig å jobbe med integrering langs to spor:
- Støtte målrettede tiltak.
- Integrere hensynet til personer med nedsatt funksjonsevne som et tverrgående tema i alt utviklingssamarbeid.
I samsvar med bestemmelse i konvensjonen (art 40) skal myndigheter fra land som har sluttet seg til konvensjonen, møtes regelmessig på såkalte statspartsmøter som et ledd i å sikre at konvensjonens forpliktelser etterleves. Her deltar også organisasjoner fra sivilt samfunn.
Statspartsmøtene er vanligvis årlige og finner sted ved FNs hovedkvarter i New York. Det 11. statspartsmøte i rekken ble avholdt i juni 2018. Overgripende tema for møtet var «leaving no one behind through the full implementation of the CRPD».