Resultatrapport 2008: Veivalg i bistanden: ingen snarveier til resultater

Resultatene av norsk bistand nås via mange veier og kanaler. Resultatrapporten 2008 presenterer gode og dårlige resultater i tre sektorer: styresett, jenters utdanning og strømforsyning på landsbygda; tre land: Nepal, Mosambik og Sør-Sudan og via tre kanaler: direkte støtte til myndigheter i samarbeidsland, støtte kanalisert gjennom multilaterale organisasjoner og støtte kanalisert gjennom norske frivillige organisasjoner

Et bilde av Norges partnere og deres resultater i Mosambik, Nepal og Sør-Sudan viser noe av mangfoldet:

• Fredsavtalen mellom Nord-Sudan og Sør-Sudan er et avgjørende resultat der Norges politiske og finansielle bidrag har vært substansielle. Freden har bl.a. ført til bedre sikkerhet, lettere transport og økt omsetning av varer i mange områder. Men statsbyggingen i Sør-Sudan tar tid, og sudanere flest venter på fredsgevinsten i form av økonomisk og sosial utvikling.
• Norske frivillige organisasjoners arbeid i Sør-Sudan spenner vidt og
  har gitt resultater innen sosiale tjenester, kvinnestipendier, minerydding og omforming av en geriljabevegelse til et politisk parti.
• Verdensbanken har levert svake resultater med penger fra et norskstøttet flergiverfond, som skulle sette fart i gjenoppbygging og utvikling i Sør-Sudan.
• Norges møteplassdiplomati som involverte maoistene, de politiske partiene og kongemakten i Nepal har bidratt til fredsprosessen i Nepal.
• FNs utviklingsprogram UNDP og barnefondet Unicef har med norsk støtte bygget kapasitet i Nepals og Mosambiks distrikter, både i kvinnegrupper og lokale organisasjoner.
• Samarbeidet mellom Unicef og Redd Barna gir resultater i Nepal gjennom store kampanjer for å få jenter på skolen.
• Norsk bistand har vært sentral i oppbyggingen av Mosambiks kraftnett
  i distriktene, men bare ni prosent av landets husholdninger har fått elektrisk strøm.
• Verdensbanken, Norge og 17 andre givere bidrar gjennom budsjettstøtte til Mosambiks regjering til effektiv finansforvaltning og bedre utnyttelse av statsbudsjettet.
• Norske organisasjoner forsøker med vekslende hell å skape resultater som når ut over nisjeleveranser og politiske markeringer.

Mangfoldet illustrerer at norsk bistand er en svært sammensatt del av et enda mer sammensatt internasjonalt bistandssystem. Mindre enn en femtedel av norsk bistand går fra Utenriksdepartementet via norske ambassader til myndighetene i fattige land. Fire femtedeler går fra Norge via et stort antall multilaterale og ikke-statlige, nasjonale og internasjonale organisasjoner til tilsvarende mange partnere i utviklingslandene. Rapporten ser på gode og dårlige resultater av den bilaterale bistanden til myndighetene, multilateral bistand via FN og utviklingsbankene og bistand via norske organisasjoner til styresett, jenters utdanning og strømforsyning, både globalt og i Nepal,
Mosambik og Sør-Sudan.