Asia: Først ut av krisen, men usikre utsikter

Asiatiske banker hadde i liten grad investert i dårlige, amerikanske boliglån. Det var derfor ikke en finansiell krise som rammet Asia. Men krisen i det internasjonale finansielle systemet fikk raskt negative konsekvenser for verdenshandelen.

Mange asiatiske land har i stor grad basert sin økonomiske vekst på eksport. Det gikk særlig hardt ut over etterspørselen etter høyteknologi, kjøretøy, elektronikk og maskiner, varer som Asia har spesialisert seg på. Amerikanske husholdninger har med sin sterke lånefinansierte forbruksvekst bidratt til økt etterspørselen etter varer produsert i Asia. Det kraftige fallet i internasjonal handel førte derfor til en dramatisk nedgang i etterspørsel og aktivitet i disse landene.

Kina og India holder veksten oppe

Veksten i Kina har holdt seg bemerkelsesverdig høy gjennom den global økonomiske krisen. Det forventes en vekst på 8,2 prosent i år og 8,9 prosent neste år. Veksten har særlig vært drevet av store offentlige investeringsprosjekter, i tillegg til at privat konsum har holdt seg relativt godt oppe.

Selv om Kinas import øker kraftig, er sammensetningen av importen slik at det ikke er enkelt for andre asiatiske land å skifte sin eksport av avanserte konsumvarer fra andre land til Kina. Det skyldes at til tross for sin størrelse er Kina en relativt liten importør av konsumvarer. Importen utgjorde kun tre prosent av verdens totale import av konsumvarer i 2008.

Også i India holder veksten seg på et relativt høyt nivå, med en vekstrate på 6 prosent i år og 7 prosent forventet vekst i 2010. Innenlands konsum og privat investeringsetterspørsel gir viktige bidrag til veksten.

Men det er store variasjoner i Asia. Mellominntektslandene Thailand og Malaysia er hardest rammet av krisen. I begge land forventes BNP å krympe med rundt 3 prosent i år.

Lavinntektslandene er minst rammet

Lavinntektslandene i Asia har blitt mindre rammet av den økonomiske krisen enn de fremvoksende økonomiene. I likhet med lavinntektsland i andre regioner er disse landene mindre integrert i verdensøkonomien. Myndighetene i mange asiatiske lavinntektsland har også brukt penge- og finanspolitikken aktivt for å dempe utslagene av krisen.

Disse landene eksporterer i stor grad råvarer, og har klart å opprettholde sin eksport til Kina. Eksportvolumet fra asiatiske lavinntektsland går bare svakt ned i år. Nedgangen i matvareprisene fra for eksempel Vietnam har delvis blitt oppveid av større volumer.

Det har bare vært en moderat nedgang i kapitalstrømmene inn i asiatiske lavinntektsland. Mens de direkte investeringene har gått noe ned, har pengestrømmene fra migranter og bistand holdt seg oppe. Migranter fra land som Bangladesh, Nepal og Sri Lanka arbeider for en stor del i Gulf-statene på langsiktige kontrakter, og disse har fortsatt å sende penger tilbake til hjemlandene i nokså uendret omfang. Vietnam har derimot opplevd en nedgang i denne typen pengestrømmer, som følge av det økonomiske tilbakeslaget i USA.

Både eksterne og interne forhold bidrar til oppgangen

Den sterke og raske oppgangen i Asia skyldes særlig to forhold. For det første har myndighetene i regionen brukt kraftige virkemidler for å demme opp for nedgangen. Renten er kuttet betydelig og myndighetene har stimulert etterspørselen ved å starte opp store investeringsprosjekter og ved å gi skattelette. Det har vært mulig takket være de asiatiske landenes relativt solide økonomiske utgangspunkt før krisen.

For det andre har den internasjonale handelen tatt seg opp igjen, og dermed har etterspørselen etter varer og tjenester fra Asia økt. Også lageroppbygging bidrar til økt etterspørsel og vekst. Mens importørene bygde ned varebeholdningene sine da krisen inntraff og etterspørselen avtok, er de nå i ferd med å bygge dem opp igjen.

Lite drahjelp fra rike land framover

Det er imidlertid få tegn som tyder på at veksten i verdensøkonomien blir sterk det neste året. I de fleste vestlige land forventes det at privat konsum vil utvikle seg svakt. Husholdningene øker sin sparing og bankene er tilbakeholdne med å låne ut penger til bedriftene. Dersom amerikanske forbrukere fortsetter å spare mer og kjøpe mindre, vil det få store konsekvenser for den økonomiske veksten i Asia.

Hva er riktig tidspunkt for å avvikle stimulansepakkene?

Samtidig har den statlige gjelden i mange asiatiske land økt faretruende som følge av store stimuleringspakker, og myndighetene vurderer når det er forsvarlig å trappe ned den ekstraordinære pengebruken. IMF forventer at BNP i Asia vil vokse med 5,75 prosent i 2010, noe lavere enn 6,7 prosent som har vært gjennomsnittet det siste tiåret.

Myndighetene i de asiatiske landene står overfor store utfordringer. Det er viktig at de offentlige stimulansene ikke trappes ned før etterspørselen fra privat sektor er robust nok til å ta over. På den annen side er det en fare for at for kraftig og langvarig stimulering vil bidra til usikkerhet rundt statsfinansene og inflasjonspress. Hittil ser det ikke ut til at etterspørsel fra husholdninger og bedrifter er sterk nok til at stimulansepakkene kan avvikles.

Varig vekst krever sterkere vekst i privat forbruk

Både de offentlige stimuleringspakkene, opphentingen til et normalt nivå på internasjonal handel og oppbyggingen av lagerbeholdninger er midlertidige forhold. Det kan ikke forventes at veksten i etterspørselen fra vestlige land skal bli sterk i de nærmeste årene.

Skal Asia klare å opprettholde sin høye veksttakt på lang sikt, må den innenlandske etterspørselen bidra mer til økonomisk vekst i de asiatiske landene. Asiatiske husholdninger sparer mye av inntekten sin, blant annet fordi landene har svake offentlige sikkerhetsnett ved arbeidsledighet, sykdom og alderdom.

Innføring av bedre velferdsordninger kan bidra til å øke det private konsumet. Samtidig må de asiatiske landene godta lavere driftsbalanseoverskudd. Det er også et spørsmål om ikke landene i større grad burde basere seg på mer fleksible valutakurser.