Norads strategiske partnerskap med sivilsamfunnsorganisasjoner
Norad innfører en samarbeidsmodell for partnerskap med store og strategisk viktige sivilsamfunnsorganisasjoner (plusspartner), som fyller visse krav til blant annet strategisk innretning og faglig kompetanse, implementeringskapasitet og gode kontrollsystemer. Utfordringene vi står overfor med å nå bærekraftsmålene innen 2030, krever at vi tenker nytt sammen med partnerne våre og at vi bruker bistanden mest mulig strategisk. En mer tillitsbasert samarbeidsform med partnere vil kunne bidra til å heve kvaliteten på bistanden.
Plusspartnermodellen skal bidra til å øke kvaliteten og effektiviteten på bistanden. Ressurser i Norad og hos plusspartnere skal frigjøres og brukes til strategisk dialog og styrket fokus på kunnskap og læring om hva som gir best bistandseffekt, nytenkning og utprøving av nye tilnærminger. Modellen skal bidra til en mer fleksibel tilnærming til utfordringer knyttet til nexus (overganger mellom humanitær og langsiktig bistand) der det er relevant.
Samarbeidsmodellen skal:
- effektivisere forvaltningen i Norad og hos partnerne
- gjøre bistanden mer kunnskapsbasert, fleksibel og innovativ
- differensiere forvaltningen gjennom å gi store og solide partnere mer tillit i gjennomføringen av tiltak (basert på forutgående, grundige vurderinger)
Modellen for strategiske partnerskap med sivilsamfunnsorganisasjoner er en formell søknadsbasert godkjenning, gjeldende for de tilskuddsordninger som Norad forvalter, rettet mot internasjonale og norske sivilsamfunnsorganisasjoner.
Plusspartnere skal dokumentere at deres kompetanse, kapasitet, erfaring og systemer er av en slik kvalitet at de kvalifiserer til en mer overordnet oppfølging enn andre tilskuddsmottakere.
Godkjenning som plusspartner formaliseres gjennom et enkeltvedtak som gir klageadgang. Dersom det gis avslag på en plusspartnersøknad, og avslaget opprettholdes, kan det søkes på nytt etter 12 måneder etter mottatt endelig avslag.
Plusspartnere, rettigheter og plikter
Godkjenning som plusspartner gir ikke i seg selv en rett til innvilgelse av tilskudd. Plusspartnere må søke om tilskudd når tilskuddsmidler utlyses i konkurranse med andre. Vurderinger i søknadsbehandlingen vil som vanlig styres av kravene i utlysningsteksten, porteføljehensyn og endringsteorier osv.
Organisasjoner har ikke en rett til å få godkjent plusspartnerstatus selv om de oppfyller et minimumsnivå av kvalitet ihht kriteriene. Norad forbeholder seg retten til å godkjenne de organisasjonene som fremstår som strategiske partnere sett opp mot norske utviklingspolitiske prioriteringer.
Partnere som har fått innvilget søknad om plusspartnerstatus gis følgende oppfølging hos Norad:
Forenklet søknad om tilskudd på Norads utlysninger for sivilsamfunnsorganisasjoner, på de områder der plusspartners tematiske kompetanse er vurdert og godkjent.
Med forenklet søknad forstås at plusspartnere i hovedsak kun leverer en kort/overordnet beskrivelse av tiltak (hva, hvor og med hvem) og målgruppe. Den skal inkludere problemanalyse, kort beskrivelse av nåsituasjon, overordnet endringsteori og målformuleringer på forskjellige nivå (for leveranser/output er det tilstrekkelig med kategorier eller eksempler). Overordnet risikoanalyse (ikke ned på landnivå). Det er ikke obligatorisk å levere inn en logframe. Budsjett leveres på overordnet nivå (sektor/tematikk, land, hovedkontor/lokalt nivå). Øvrig relevant informasjon skal Norad ha dokumentert på systemnivå gjennom den forutgående plusspartnervurderingen. Norad vurderer informasjon om tiltaket i søknad sammen med informasjonen fra plusspartnervurderingen i søknadsbehandlingen.
I søknader om tilskudd som innebærer særlig risiko og/eller kompleksitet, kan Norad ved behov etterspørre noe mer informasjon.
Merk at forenklet søknadsløp gjelder for tema som har vært del av plusspartnervurderingen. Plusspartnere kan søke på hvilke utlysninger man måtte ønske, på lik linje med alle andre, men retten til et forenklet søknadsløp er knyttet til at det er gjort en forhåndsvurdering og godkjenning av organisasjonens kompetanse og kapasitet på tema det søkes om midler til.
Fleksibel finansiering innenfor innvilgede tilskudd. Budsjettet avtalefestes på overordnet nivå, som gir en stor grad av fleksibilitet med mulighet til å reallokere inntil 20% mellom tematiske budsjettlinjer og inntil 30% mellom budsjettlinjer for land før det er nødvendig å be om godkjenning av budsjettendringer.
Plusspartnere kan velge å allokere deler av budsjettet, inntil 20% av totalt tilskuddsbeløp, som frie programmidler brukt til måloppnåelse på tvers av de avtalefestede målområdene (tema/sektor/outcome). Det betyr (som et eksempel) at om man har avtalefestet tre tematiske målområder, utdanning, helse, SRHR, så må de frie programmidlene brukes for å oppnå resultater innenfor disse tre målområdene. Dette skal bidra til at organisasjonen får muligheter til å gjøre egne prioriteringer og snu seg raskt. Plusspartnere skal rapportere på bruken av budsjettlinjen slik at det blir mulig å bedømme om den gir en merverdi (gir organisasjonen mulighet til å tilpasse seg kontekst, muligheter og innovasjon).
Se her for budsjettmal for plusspartnere: Lenke til budsjettmal
Resultater skal avtalefestes på overordnet nivå. Det vil si at problemanalysen, endringsteorien, og målformuleringene skal fokusere på de overordnede og samlede effektene tiltaket søker å oppnå. Resultatrapportering til Norad skal være overordnet og reflektere hvor i programsyklusen man er. Det vil si gradvis mindre fokus på aktiviteter og prosjektleveranser i narrativ rapportering, og økt fokus på analyse av programmets bidrag til endringer på outcomenivå. Bidrag til endring på impactnivå skal sannsynliggjøres der mulig.
Opplegg for resultatstyring: Norad ønsker et større fokus på fleksibilitet, bruk av partneres egne systemer, læring og adaptiv styring underveis i prosjektsyklusen. Norad vil ikke kreve et bestemt format eller metode for resultatstyring, men partners metode og rutiner for resultatstyring og monitorering skal vurderes i plusspartnervurderingen.
Rett til en mer overordnet oppfølging. Med overordnet forstås at fokus skal være på læring, større endringer og strategisk dialog. For plusspartnere vil planer og budsjetter dekke hele avtaleperioden og det er derfor normalt ikke behov for å be om godkjenning av årlige planer og budsjetter.
Den totale budsjettrammen og en tentativ årlig fordeling avtalefestes, avhengig av Stortingets bevilgninger. Eventuelt behov for å justere avtalt årlig fordeling må godkjennes av Norad.
Store budsjettlinjer gir god fleksibilitet til å håndtere omprioritering mellom budsjettlinjer uten å be om godkjenning av reviderte budsjetter. Resultatinformasjon er en viktig del av den strategiske dialogen mellom Norad og plusspartnere, og tematiske- og porteføljemøter, feltbesøk, bruk av evalueringer og gjennomganger er andre viktige arenaer for å formidle og diskutere resultatinformasjon.
Finansiell rapportering blir overordnet gitt de overordnede avtalefestede budsjettene. Krav til revisjon vil følge av konklusjonene fra plusspartnervurderingen av eksisterende systemer. Tilskuddsmidlene skal revideres, men Norad vil så langt som mulig tilpasse seg organisasjonens systemer og bidra til å unngå dobbeltarbeid.
Plusspartnere får visse plikter:
- Plikt til å informere Norad om endringer av vesentlig betydning for plusspartnergodkjenningen. Vesentlige endringer kan for eksempel være endringer i retningslinjer/policy som har blitt vurdert i forbindelse med plusspartnervurderingen, ny strategi, eller at man har mistet en godkjenning som Norad har brukt som del av dokumentasjonen i plusspartnervurderingen.
- Plikt til å bidra til Norads behov for statistikkrapportering. Det skal som tidligere leveres statistikk til Norad. Men gitt en forenklet budsjettstruktur, vil det for de fleste innebære en forenkling også i statistikkinnhenting.
- Plikt til å tilrettelegge for at Norad kan gjennomføre kontroll. Kontroll gjennomføres normalt som stikkprøver underveis i avtaleperioden. Stikkprøvene vil dreie seg om etterlevelse knyttet til kriteriene.
- Plikt til å bidra med informasjon om programvirksomheten som del av den strategiske dialogen.
Kontroll ivaretas ved tettere dialog, stikkprøver og plusspartners plikt til å informere Norad dersom det inntreffer større endringer knyttet til systemer som ble vurdert da plusspartnergodkjenningen ble innvilget.
Mer tid til strategisk dialog og resultatoppfølging
Rammer for samhandling mellom Norad og plusspartner skal utvikles i dialog og være basert på reelle behov hva gjelder møteplasser for strategisk dialog, faglige utvekslinger, feltbesøk, planlegging og rapportering m.m gjennom et år. Både årshjul og rapportering kan se ulikt ut avhengig av hvor i støtteperioden man er og hvilke behov partner og Norad har.
Plusspartnerorganisasjonene vil være sentrale bidragsytere for måloppnåelse og strategisk tenkning knyttet til tematiske prioriteringer. Samtidig skal det også være rom for tverrfaglig dialog som går utover den enkelte sektor og for dialog som handler om styrking av sivilsamfunn. Felles arenaer for dialog og læring for plusspartnere og Norad skal etableres.
Kompetanse og kunnskap
Dialogen mellom Norad og plusspartner skal utvikle kompetanse og kunnskap om hvilke typer bistandsinnsatser og arbeidsmetodikk som gir best resultater og under hvilke forutsetninger.
Evalueringer og gjennomganger skal brukes aktivt og strategisk i oppfølgingen av tilskudd. Det søkes økt fokus på læring ved bruk av evalueringer, både i enkeltprosjekter og på tvers av disse, og bruk av denne kunnskapen for prioritering og utvikling av nye prosjekter/program/porteføljer. Det skal være en gjensidig dialog for å prioritere evalueringer der det ansees viktigst og partnere vil få større frihet til å velge type, tema og tidspunkt for evalueringene som skal finne sted.
Innovasjon
Plusspartnermodellen skal gi rom for innovasjon. Nytt, nyttig, nyttiggjort: Nyskapning eller innovasjon innebærer å gjøre noe nytt eller gjøre noe på nye måter (endring); det må være nyttig for å oppnå bedre bistandseffekt; og det må være realiserbart. Innovasjon krever vilje til å teste nye ideer, av og til finne ut at de ikke fungere, og lære av det. Norad ønsker med plusspartnermodellen å gi fleksibilitet til å prioritere slike prosesser, og å ha en åpen dialog om hva man oppnår og lærer.
Tema for strategisk dialog
Til enhver tid gjeldende politiske føringer vil være sentrale i dialogen. Det kan eksempelvis være hvordan best arbeide med innovasjon, nexus, eller med menneskerettighetsbasering og likestilling i utviklingssamarbeidet. Lokalt ledet utvikling er et annet aktuelt tema som står høyt på dagsorden.
Retten og plikten til strategisk dialog gir ikke plusspartner noen rett til gjennomslag for sine prioriteringer. Norad vil i tråd med alminnelige krav til utredning og forsvarlig faktagrunnlag innhente innsikt fra ulike kilder som grunnlag for utforming av nye ordninger, tematiske prioriteringer og utlysninger. Strategisk dialog skal ikke dreie seg om konkrete utlysninger. Ordningsregelverk og utlysninger vil under enhver omstendighet bli fastsatt basert på et grunnlag som sikrer at ulike interesser og faglige hensyn er ivaretatt.