Kunnskap fra felt skal øke skoledeltakelsen

– Jeg har jobbet som Unicefs regionale rådgiver i Sør-Asia, og var basert i Nepal. I Sør-Asia, som i mange andre reioner, er ett av Unicefs viktigste satsingsområde hvordan vi best kan inkludere de barna som ikke går på skole, sier Durston.

Hun forklarer hvordan fattigdom eller det å være jente fører til at mange barn ikke får skolegang.

– Dette er universelle utfordringer. I Nepal innså vi hvordan nettopp skolesystemet kan spille en viktig rolle i kampen mot diskriminering. Ett eksempel er et vann- og sanitærprogram i skolen, hvor barn fra lavere kaster vanligvis ikke kunne benytte samme vannkilde som de høyere kastene. Her så vi hvordan skolen kunne spille en viktig rolle som endringsagent, sier Durston.

En menneskerett å få skolegang

Norge er den nest største giveren til Unicef. I fjor ga Norge 1,3 milliarder kroner til blant annet barnefondets arbeid for utdanning og jenters rettigheter. Det gjør Norge til Unicefs største bidragsyter for jenters utdanning.

– Vi ser at denne langsiktige satsingen for å fremme jenters utdanning gir konkrete resultater i felt. I for eksempel Bangladesh har det siden 2001 blitt gitt stipend til jenter som vil ta videregående skole. Det har ført til at antall jenter i videregående skole har økt fra 1.1 millioner i 1991 til 3.9 millioner i 2005, sier Durston.

Globalt er imidlertid kampen for å sikre jenters utdanning langt fra over. 72 millioner barn får i dag ikke skolegang. 54 prosent av disse er jenter.

– Vi må få utdanning tilbake på den internasjonale agendaen. Dette er et menneskerettighetsspørsmål, understreker Durston.

Skjerpet innsats

Med bare fem år igjen er tiden for å nå FNs tusenårsmål knapp. Durston ønsker å skjerpe fokuset og sette kreftene inn på å nå de aller svakeste og mest sårbare.

– Vi må nå de aller mest sårbare, blant dem jenter. Her trengs det en skjerpet, global innsats. Hvis ikke vil vi ende med at 56 millioner barn står uten skolegang i 2015, sier Durston.

Hvem og hvor er de

For å lage prosjekter og stratetiske planer som faktisk når de mange millioner barn som i dag ikke får skolegang, jobber Unicef nå med å kartlegge hvem og hvor disse er.

– For fire år siden gjorde Unicef og UNESCO en kvantitativ undersøkelse for å se på dette. Nå følger vi opp med en kvalitativ undersøkelse. Sammen med nasjonale og internasjonale partnere vil denne informasjonen helpe myndighetene til å utarbeide bedre strategiske planer på landnivå, sier Durston.

Unicef har over 500 medarbeider som jobber med utdanning i felt.

– De gjør en glimrende jobb. Jeg mener at vi kan bli enda flinkere til å nå de aller mest sårbare – de barna som ofte står overfor et utall av utfordringer. Disse trenger hjelp som er tilpasset deres utfordringer og behov, sier Durston.

Barnevennlig skolestrategi

Mer kunnskap og en mer barnevennlig skolestrategi, hvor målet er å få alle barna i lokalsamfunnet på skolebenken, vil forhåpentligvis føre til at færre barn enn i dag faller utenfor.

– Unicef har en rettighetsbasert tilnærming til utdanning. Alle barn har rett til skolegang. En mer barnevennlig skolestrategi kan for eksempel innebære at det er trygt for barna å oppholde seg på skolen, eller at det å gå til skolen ikke er riskofylt. Beskyttelse for det enkelte barnet og muligheten for skolegang henger nøye sammen, sier Durston.