Jenter sitter i sirkel på skole i Afghanistan
Barn betaler ofte den høyeste prisen for krig, konflikt og naturkatastrofer. 
Foto: Ken Opprann

Utdanning i krig, kriser og sårbare situasjoner

Grunnleggende utdanning er en menneskerett som også gjelder i krise og konfliktsituasjoner.

Barn og unge betaler ofte den høyeste prisen for krig, konflikt og naturkatastrofer. En stor andel av barn og unge som i dag ikke går på skolen er berørt av kriser.

I mange av verdens fattigste land fortsetter væpnet konflikt å ødelegge mulighetene til utdanning for hele generasjoner av barn og unge. Norge mener at det er viktig at barn og unge får utdanning – også i konflikt og krisesituasjoner.

Skolen kan bli et fristed i en usikker hverdag. Den kan gi beskyttelse, formidle viktig informasjon, og gi håp for framtiden og en mulighet til å bearbeide det man har vært gjennom.

Krisesituasjoner kan vare i mange år. Et land som skal i gang med gjenoppbygging og stabilisering, kan møte på ytterlige utfordringer dersom en hel generasjon av ungdom og unge voksne mangler basiskunnskaper, yrkesutdanning og høyere utdanning.

En liten andel av midlene i global humanitær bistand brukes på utdanning. Skolegang er ofte langt nede på listen over prioriteringer i humanitære kriser, hvor mat, vann og helse ofte ses på som umiddelbart livreddende. Samtidig har det vært stigende oppmerksomhet på utdanning i krisesituasjoner blant internasjonale aktører. Selv om bistand til utdanning i krisesituasjoner ennå ikke dekker alle behov, har den økt betydelig i 2016.

Årsaker til at utdanning blir avbrutt

I krise- og konfliktsituasjoner blir utdanning ofte avbrutt. Grunnene kan være flere:

  • skolen er ikke lenger et trygt sted å være
  • skolen brukes til andre ting, som husly for internt fordrevne eller til militær bruk
  • skolen og læremidlene er ødelagte eller fjernet
  • lærere kommer ikke på arbeid
  • myndighetene stopper overføringer til skoledrift
  • folk har måttet flykte fra hjemstedet sitt

Skolen beskytter og skaper trygghet

Utdanning kan gi fysisk, kognitiv og psykososial beskyttelse i katastrofer, langvarige krisesituasjoner og tidlig gjenoppbygging etter konflikter og kriser.

Skolen kan gi barn fysisk beskyttelse ved at de samles på et trygt sted og er under oppsikt av ansvarlige voksne. Slik kan de skjermes fra utnytting og skade som for eksempel:

  • bortføring
  • rekruttering av barn og unge til væpnede styrker
  • seksuelle overgrep og vold

I krisesituasjoner kan det være ekstra viktig å gi informasjon om landminer, konfliktarbeid, fredsbygging eller gi kunnskap om hvordan man beskytter seg mot sykdommer. Dette er informasjon som skoler kan formidle.

Barn og unge som er berørt eller traumatisert av en krise, kan lettere bli tatt hånd om og få støtte hvis de er på skolen. Skolen kan bidra til en følelse av normalitet og opplevelse av håp, stabilitet og trygghet.

For barn, unge og voksne i ekstremt vanskelige situasjoner, kan skolen bidra til å gjøre overgangen til freds, gjenoppbygging og stabilitet lettere.

Dette gjør Norge

Norge prioriterer støtte til utdanning i krise- og konfliktsituasjoner, og er en viktig bidragsyter til utdanning i humanitære responser. Norge er ett av få land i verden som har utdanning eksplisitt som en del av sin humanitære politikk. Norge er en viktig bidragsyter til utdanning i humanitære responser.

Den humanitære bistanden til utdanning i kriser fra Norge, økte fra 67 millioner kroner i 2013 til 474 millioner kroner i 2016. Dette tilsvarer en økning fra 2 til 9 prosent av bud­sjettet til humanitær bistand. Mange av de største mottakere av norsk utdanningsbistand er sårbare og konfliktberørte stater.

Norge har også, i samarbeid med en rekke partnere, arbeidet aktivt for å få på plass en global plattform og fondsmekanisme for utdanning i kriser.

Toppmøtet om utdanning i Oslo sommeren 2015 resulterte i lanseringen av fondet Education Cannot Wait (ECW) under World Humanitarian Summit i mai 2016. ECW skal mobilisere politisk vilje til å inkludere utdanning i krisesituasjoner, generere økt økonomisk støtte til utdanning, styrke koordineringen mellom aktørene i humanitære kriser og sikre bedre samspill mellom humanitær innsats og langsiktig bistand.

Videre har Norge en ledende rolle i oppfølging av Safe Schools Declaration, som ble lansert i Oslo i mai 2015. Hovedformålet er å hindre angrep på skoler og universiteter ved å forebygge militær bruk av disse institusjonene.

Norge samarbeider også med Det internasjonale nettverket for utdanning i krisesituasjoner (INEE). INEE er et globalt nettverk som har som målsetning å fremme utdanning for barn og unge som bor i områder rammet av krise og konflikt.

Norske bidrag for å nå barn og unge i sårbare situasjoner kanaliseres også gjennom organisasjoner som blant annet Redd Barna og Flyktninghjelpen. Betydelige bidrag kanaliseres til multilaterale organisasjoner som UNICEF, UNESCO og det Globale partnerskapet for utdanning (GPE).

Norge bidrar også til å fremme utdanning i enkeltland med sårbare situasjoner gjennom ulike støtteordninger til blant annet Afghanistan, Pakistan, Nepal, Palestina, Niger, Etiopia, Sør-Sudan, Madagaskar og Haiti, samt Sahel-området i Afrika.

Syv av de ti største mottakerlandene i 2016 var sårbare og konfliktberørte stater.

Publisert 16.10.2011
Sist oppdatert 07.09.2017