Vurderer resultatbasert bistand til utdanning
Resultater av bistand etterspørres i stadig større grad. Det har gitt en oppsving til resultatbasert bistand. Enkelt fortalt tilbyr man penger til utviklingsland eller prosjekter, og betaler disse ut når resultatene foreligger. Norge driver blant annet resultatbasert bistand gjennom regjeringens klima- og skogprosjekt og Energy+.
- Tredjeklassinger kan ikke lese
Styret i partnerskapet har bedt finanskomiteen vurdere resultatbasert bistand som et virkemiddel for å nå flere mål.
- Vi ser at det er vanskelig å få til resultater, og tenker at dette kan være en ny måte å operere på, forteller Camilla Helgø Fossberg i Norad. Hun leder finanskomiteen.
Internasjonalt har man kommet langt i å nå tusenårsmål to om utdanning til alle, men det er vanskelig å sikre kvaliteten av det barna lærer.
- Vi er kommet langt på tusenårsmålet, men vi får ikke til dette med kvalitet. Noen barn kan nesten ikke lese et ord i tredjeklasse.
Det å lære dem noe, som er nyttig, det er vanskelig. Der må vi vurdere andre virkemidler, forteller Fossberg.
Foreløpig er resultatbasert bistand nesten ikke blitt forsøkt innenfor utdanning. Men DFID, det britiske departementet for utviklingssamarbeid, har satt i gang et testprosjekt i Etiopia.
Matematisk formel bak støtteordning
I dag kan de landene som er innvilget støtte gjennom partnerskapet, motta maks 100 millioner amerikanske dollar til sine utdanningsprogram. Støtten gjelder for en treårsperiode. Når denne er ute, kan landene søke partnerskapet på nytt.
Utregningen for hvor mye hvert land kan motta, baserer seg på en matematisk formel. Noen faktorer som bidrar til høyere støtte, er utfordringer i forhold til utdanning til jenter og om landet er en sårbar stat.
En tredje faktor som partnerskapet har satt seg som mål å jobbe mer med, er kvalitet og læring. Her kan resultatbasert bistand være et godt virkemiddel for å oppnå resultater. Et forslag er at landene kan motta inntil 10 millioner amerikanske dollar ekstra dersom de oppnår resultater på dette området.
Uenighet om veien videre
Bruk av resultatbasert bistand ble diskutert i finanskomiteen rett før sommeren. USA og britiske DFID er veldig positive, mens mange av partnerlandene, hvor tiltaket eventuelt skulle testes, var kritiske. Derfor skal en egen gruppe jobbe videre med konseptet.
Gruppen skal blant annet vurdere hvorvidt man skal iverksette pilotprosjekter i inntil fem land. Eventuell resultatbasert bistand til utdanning skal være et tillegg til det arbeidet som gjøres gjennom partnerskapet i dag, men pengene skal tas fra samme pengepotten.
Utfordringer
Det finnes flere fallgruver med en eventuell innføring av resultatbasert bistand som skal sikre kvalitet i utdanning. Den fremste problemstillingen er at dette krever mye av landene selv. Et godt administrativt system må være på plass for at alle skal kunne være sikre på at resultatet er oppnådd og at man kan stole på de innrapporterte resultatene. En måte å måle resultater på, er gjennom nasjonale prøver.
Dersom det blir et krav at resultatene må sjekkes av eksterne parter, vil det også blir dyrt. En annen problemstilling er ikke hvordan man måler resultatet, men hva som måles. Det er viktig å hindre at for eksempel standarden på nasjonale prøver blir redusert for lettere å oppnå et resultat.