Fornyet innsats for å få flere på skole

Lovnader om 1,5 milliarder dollar for å sikre alle barn grunnskoleutdanning var resultatet etter at The Global Partnership for Education (GPE) møttes i november.

FNs tusenårsmål 2

Målsetningen er at alle barn – jenter som gutter – skal fullføre grunnskolen. I 1999 var 82 prosent av barna i skolealder innskrevet i grunnskolen. I 2008 var andelen steget til 89 prosent. Størst fremgang har det vært i Afrika sør for Sahara, hvor andelen er steget fra 58 prosent til 76 prosent på et tiår. At flere barn skrives inn på skolen er dessverre ikke ensbetydende med at alle fullfører grunnskolen. Grunnskolen kan variere fra fem- til niårig skolegang i ulike land.

Partnerskapet, tidligere kjent som Fast Track Initiative, har siden oppstarten i 2002 bidratt med 2,2 milliarder dollar til arbeidet med å nå tusenårsmål to – om mulighet for alle barn å fullføre grunnskole innen 2015. Så langt har midlene vært brukt i 37 lavinntektsland, og bidratt til at 19 millioner barn har fått skolegang.

Formålet med møtet som ble avholdt i København 7-8. november, var å samle inn ytterligere midler til partnerskapet. Målsetningen om å samle inn 1,5 milliarder dollar – tilsvarende 9 milliarder norske kroner – under selve møtet, ble nådd.

Norge leder finanskomiteen

Under påfølgende møte i finanskomiteen for partnerskapet overtok Norads Camilla Helgø Fossberg som leder av komiteen.

Den består av representanter fra både giverland, mottakerland, det sivile samfunn og privat sektor. Helgø Fossberg tror det kan bli utfordrende å forene komitémedlemmenes synspunkter både når det gjelder enkeltlands søknader til partnerskapet, det pågående arbeidet med resultatbasert bistand og fordeling av pengene til ulike partnerland.

Store lavinntektsland som India, Pakistan, Nigeria, Etiopia og Bangladesh kan raskt ”spise opp” pengepotten. Derfor er det en pågående debatt i partnerskapet om det skal være en maksgrense for hvor mye et land kan motta i støtte (foreløpig på 80 millioner dollar), eller hvorvidt hver elev skal ha rett til like mye støtte. Førstnevnte grense vil føre til mindre støtte per elev i de store lavinntektslandene. Helgø Fossberg håper at de i løpet av kort tid vil komme til enighet.

- En av de største oppgaven for komiteen videre blir å følge opp forvaltningen av de betydelige midlene som nå er samlet inn, forteller Helgø Fossberg.

Skolebarn i Nepal
Disse barna i Nepal går i likhet med 89 prosent av barn i skolealder på grunnskolen. Likefullt står 67 millioner barn uten skolegang.
Foto: Lasse Storholt

Bred støtte

De største giverne i partnerskapet er Storbritannia, Australia, Danmark, Nederland, Norge, Sverige, Frankrike og Canada. I København lovet for første gang også USA penger til partnerskapet. Norge lovet å doble sin støtte fra rundt 100 millioner i tidligere år til 200 millioner norske kroner i 2011.

Sivilt samfunn, privat sektor og lærerorganisasjoner lovet å bidra med to milliarder dollar til grunnutdanning.

Videre lovet de partnerlandene som mottar støtten, selv å bidra med to milliarder dollar ekstra til egne utdanningsbudsjett over de neste fire årene. De siste ti årene har partnerlandene økt egne bidrag til utdanningssektoren betydelig som følge av støtten fra partnerskapet.

Det er knyttet store utfordringer i å nå de som fortsatt står uten skoletilbud. Mange av disse bor avsidesliggende til, er jenter som diskrimineres eller funksjonshemmede.
Foto: Ken Opprann

- Partnerskapet er det viktigste initiativet for utdanning for å nå tusenårsmål to internasjonalt. Vi mener at partnerskapet har lykkes i å bidra til å mobilisere mottakermyndighetenes egen støtte til utdanning. Det ser vi ved at partnerlandene har økt finansieringen av egne utdanningsplaner med mellom seks og ni prosent per år de siste 10 årene, sier Helgø Fossberg.

Under møtet i Købehavn la The Global Campaign for Education (GCE) fram en tipunktsplan for hvordan målet om grunnskoleutdanning for absolutt alle kan oppnås. Et av kravene deres er at både partnerland og giverland setter av ti prosent av budsjettene sine til utdanning. Så langt bruker lavinntektsland i gjennomsnitt ni prosent av sine statsbudsjett til grunnutdanning, mens samme post utgjør gjennomsnittlig kun fire prosent på bistandsbudsjettene.

Strategi videre

Om fire år skal tusenårsmål to være innfridd. Fortsatt står 67 millioner barn uten skolegang. 53 prosent av disse er jenter. 40 prosent bor i sårbare stater. Strategien for partnerskapet videre sier at man skal fokusere mer på sårbare stater, jenter og kvalitet på utdanningen. 

- Ved å fokusere på disse gruppene, håper vi å komme nærmere målet, forteller Helgø Fossberg.

Helgø Fossberg tror likevel ikke at man vil klare å nå alle som fortsatt står utenfor i løpet av noen få år.

- Det er store utfordringer knyttet til å nå marginaliserte grupper, som de i de mest avsidesliggende områdene, jenter som diskrimineres og funksjonshemmede, ifølge Helgø Fossberg.

- Behovet for å finansiere grunnskoleutdanning vil være der i lang tid framover. Samtidig tror jeg at vi i partnerskapet må åpne mer opp for videregående utdanning enn det vi gjør i dag.

Utfordringer i framtiden

Det er et uttalt mål for partnerskapet å finansiere utdanningssektorplaner framfor enkeltprosjekter, der det er mulig. To tredjedeler av de 44 landene som så langt får støtte, får støtte til nettopp sektorplaner. Denne typen finansiering sørger for at det er landene selv som vurderer hvordan pengene skal brukes, og dette bidrar til kapasitetsbygging i staten, ifølge Helgø Fossberg.

Sektorplanene inkluderer også utdanning utover grunnskole til og med videregående skole. Nettopp satsningen på videregående utdanning er en av tre utfordringer Helgø Fossberg ser for seg i overskuelig framtid også etter at tusenårsmålet skal innfris til 2015. De andre er å nå de mest marginaliserte gruppene og kvalitetssikring av utdanningen som gis.

- Faktorer som store ungdomskull som ikke får mulighet for jobb eller videre utdannelse, og økt behov for arbeidskraft i Afrika som følge av stor vekst, samt den suksessen vi har hatt med grunnskoleutdanning, gjør at behovet for å jobbe videre for videregående skoler trenger seg fram, mener Helgø Fossberg.

Publisert 25.11.2011
Sist oppdatert 16.02.2015