Prisvinner går for lokal vekst
Det er Andrew Mupuya (21), fra Uganda som snakker. På besøk i Norad forteller unggutten historien om hvordan han har finansiert både egen og andres skolegang gjennom sin egen bedrift. Nå vil han bidra til utvikling for flere. Målet hans er å utvide egen bedrift. Det som driver han er de sosiale aspektene, ikke profittmaksimering.
Sped begynnelse
Som 15- åring flyttet Andrew fra foreldrene og inn til hovedstaden Kampala, for å gå på videregående skole. Ikke lenge etter mistet foreldrene sine jobber, og det ble vanskelig for Andrew å skulle betale semesteravgiften.
Tidligere hadde han vært med på å starte en ungdomsbedrift sammen med klassekamerater. Etter at myndighetene i Uganda la ut et forslag om å forby plastposer, så han en mulighet for å starte sitt eget firma.
I en alder av 16 begynte Mupuya å produsere papirposer, noe han lærte fra en video på nettstedet You-tube. Etter hvert som forespørslene begynte å strømme inn, kunne han ansette flere. Han valgte å ansette andre studenter i alle aldre. Mange av dem studerer på kveldstid, og kan derfor arbeide deltid i hans firma, slik at de også kan finansiere sin egen utdannelse.
Drømmen hans er ikke å bli rik, men å kunne ansette mange som er i samme situasjon som ham. Han vil skape vekst for sitt lokalsamfunn, få folk i arbeid, og redde naturen fra ikke- nedbrytbar plast.
Prisvinner
Mupuyas entreprenørskap har resultert i flere priser, og han har til og med kommet med på den prestisjetunge Forbe’s liste over «Afrikas beste unge entreprenører».
Etter norgesbesøket skal han videre til Riga for å motta prisen "The Ferd Award for Social Entrepreneurship". Her har han konkurrert med unge entreprenører i over 100 land.
Ekspanderer
Mupuya arbeider nå for å få råd til maskiner, slik at bedriften hans kan etterkomme den store forespørselen etter papirposer. Tar man opp lån i Uganda, må man belage seg på å betale 30 prosent i renter. Han mener at bankene er interessert i å låne ut penger når de ser et selskap de har interesser i. Han har sett dette skje med andre entreprenører. De klarer ikke å betjene lånene sine, og banken kommer og tar eierskap i bedriften. Får å unngå dette vil han heller arbeide hardt og målrettet for å få råd til produksjonsutstyr.
Mupuya er interessert i en investor, men det må være en som er interessert i det ideologiske perspektivet også. Han er ikke interessert i å få maskiner inn, hvis ansatte må ut.
I løpet av to til tre år regner han med å ha råd til maskiner, men dette er maskiner som må drives for hånd. På den måten øker produksjonen, uten at han må permittere ansatte.
Det er i per i dag 16 som er ansatt i Yeli Paper Bag Limited, og innen 2015 satser han på å ha 30 ansatte. Han står selv ansvarlig for opplæring av de ansatte, som først får en måneds prøvetid. Han vil at de skal være stolte av sine jobber, og at de skal kunne håndverket godt.
- På den måten får de eierskap til sitt eget arbeid, og etter hvert vil mange av dem kunne stige i gradene, sier Mupuya.
Han drømmer nemlig om andres fremtid også.