OECD roser Norge for lederskap
Norge er en god partner for internasjonal utvikling, konkluderer Organisasjonen for økonomisk samarbeid og utvikling (OECD) i en vurdering av norsk bistand.
Hvert femte år evaluerer OECD medlemslandenes utviklingspolitikk. Nå foreligger en ny gjennomgang av Norges innsats på området. 28. mai 2019 overleverer formannen i OECDs utviklingskomité, Susanna Moorehead, årets rapport med anbefalinger til utviklingsminister Dag-Inge Ulstein.
OECD-gjennomgangen av ulike lands utviklingspolitikk og gjennomføring av denne er et viktig verktøy for at bistandsgivere holder hverandre ansvarlige for forpliktelsene de har gitt, forklarer Norads direktør Jon Lomøy.
- Rapporten peker på at Norge gjør mye bra, men også på områder vi kan forbedre. Det tar vi med oss videre.
Funn i rapporten:
- I rapporten får Norge godt skussmål som en viktig partner for utvikling. OECD vektlegger at FNs bærekraftsmål er førende for norsk utviklingspolitikk. Videre trekker OECD frem at det er bred politisk støtte i Norge for å opprettholde målet om én prosent av Norges bruttonasjonalinntekt (BNI) til bistand.
- Norge engasjerer seg innen flere områder hvor vi har fortrinn. Lanseringen av Kunnskapsbanken i 2018 bidrar til å styrke kapasitetsbygging og kunnskapsoverføring til utviklingsland. Programmer som Olje for utvikling og Skatt for utvikling er høyt verdsatt blant programmenes partnerland.
- OECD finner også at Norge bidrar eksemplarisk til det globale humanitære systemet, basert på den norske strategien for humanitær innsats, økte budsjetter og solide partnerskap. Norges støtte til innovasjon trekkes frem som et eksempel på hvordan norsk humanitær innsats tilpasses nye krisesituasjoner.
- Evalueringsfunksjonen i norsk bistand trekkes også frem. Norge går foran når det gjelder evaluering av utviklingssamarbeidet, ifølge OECD.
- OECD finner at Norge har forbedret resultatarbeidet sammenlignet med forrige rapport fra 2014, men at det fortsatt er rom for forbedringer.
- Norsk bistand kanaliseres i stadig større grad gjennom multilaterale organisasjoner. Selv om det har noen fordeler, trekker OECD frem at det skaper et ekstra ledd mellom Norge og mottakerlandene, som potensielt kan begrense Norges evne til å sikre at bistanden responderer på partnerlandenes faktiske behov.
- OECD finner også at opprettelsen av nye globale finansieringsmekanismer kan undergrave Norges innsats for å styrke det multilaterale systemet.
- Om reformen av norsk bistandsforvaltning som ble varslet i 2018, skriver OECD at Norge må gjøre endringer for å kunne følge opp ambisjonene for norsk bistand, og reformen kan være en ypperlig anledning til dette. Samtidig understreker OECD at reformen må etterstrebe å opprettholde eksisterende kompetanse og ekspertise.
- Balansert rapport
OECD-rapporten innholder også tolv utfordrende anbefalinger for at norsk bistand skal bli enda bedre. Utviklingsminister Ulstein er svært fornøyd med rapporten, men ikke enig i alle anbefalingene fra OECD.
- Jeg er ikke enig i anbefalingen om at kanalisering av penger gjennom FN og Verdensbanken gir redusert bistandseffektivitet. Snarere tvert imot, tror jeg at globale spleiselag reduserer transaksjonskostnadene for partnerlandene. Disse initiativene skaper også nye partnerskap og kan dermed bidra til felles innsats og bedre resultater.
Ulstein understreker at dette er et sentralt tema i stortingsmeldingen om Norges interesser i multilateralt samarbeid, som legges frem i nær fremtid.
Se oversikt over anbefalinger for forbedringer under.
Norsk utviklingssamarbeid ble sist evaluert av OECD i 2014. Den gangen anbefalte OECD mer målrettet og resultatorientert norsk bistand. Ifølge den nye rapporten er 27 prosent av anbefalingene fra 2014 gjennomført, 67 prosent delvis gjennomført, mens 7 prosent av anbefalingene ikke er gjennomført.
Rapportens anbefalinger (engelsk)
- Norway should determine the institution responsible for following up on Policy Coherence Forum discussions, and task it to develop action plans and report regularly on implementation.
- Norway should establish a strategic oversight mechanism, to ensure programming decisions align with its overall vision and policies.
- Norway should undertake strategic workforce planning to ensure that the appropriate skills, expertise and capabilities are available to deliver on its development co-operation objectives.
- Norway should detail in its multilateral strategy how its use of core funding, earmarked funding and other intermediary financing instruments aligns with its objective of strengthening the multilateral system.
- Norway’s planned country strategies should be comprehensive, encompassing all actors and programmes – including bilateral as well as multilateral engagement.
- To support learning and direction through a strengthened approach to results-based management, Norway should:
- develop and articulate clearly its portfolio level goals
- expand guidance beyond project-level results, to support staff in the collection and aggregation of adequate results data
- ensure consistent and comprehensive implementation of guidance relating to results management. - Norway should adopt better tailored anti-corruption approaches and ensure staff and partner capacity to implement and follow-up.
- Norway should ensure it conducts conflict analysis and risk monitoring consistently and comprehensively throughout its development co-operation in fragile contexts.
- Norway should develop a system to capture knowledge gained across its overall development co-operation programme, and use this knowledge to inform and improve programming and decision-making.
- Norway should continue to develop its approach to cross-cutting issues to ensure it is both efficient and effective, and widely understood, including by:
- better defining when a “do-no-harm” risk-management approach is appropriate and sufficient
- leaving space for partners to go beyond a “do-no-harm” approach to actively pursue positive development outcomes. - The proposed reforms to Norway’s development co-operation system should clarify responsibilities for aid strategy, management and administration, to exploit its strengths and retain the existing capabilities.
- Norway should undertake a careful change-management approach, including through effective communication with all staff and stakeholders.
Publisert 28.05.2019
Sist oppdatert 28.05.2019