Rekordmange mennesker er på flukt. Det skaper samfunn med uverdige levekår
Dessverre har utviklingen innenfor dette bærekraftsmålet ikke gått i riktig retning. Ikke siden 2. verdenskrig har det vært så mange på flukt som nå: Nesten 80 millioner mennesker.
Krig, konflikt, forfølgelse og alvorlige brudd på menneskerettighetene er hovedårsakene til at mennesker flykter fra hjemmene sine. Skal vi redusere antallet flyktninger kreves politiske løsninger.
I land som rammes av borgerkrig og voldelige konflikter mister mange tilgang til offentlige tjenester, som helsetilbud og skolegang. Det blir vanskeligere å drive forretning, mange mister jobbene sine og flere sendes ut i permanent fattigdom.
Uten sterke institusjoner er utvikling vanskelig
I tillegg blir det vanskelig å drive sterke statlige institusjoner. Når for eksempel rettsvesenet i et land fungerer dårlig, går det ut over menneskers rettssikkerhet. Tenk selv: Er du villig til å drive en forretning i et område hvor du vet at mafia eller ransmenn ikke blir rettsforfulgt? Eller hvor utleieren av lokalet kan kaste deg ut på dagen, uten forvarsel?
Land med svake institusjoner ender ofte i en ond sirkel der utvikling blir vanskelig, og folk som føler seg urettferdig behandlet gjør opprør.
Fødselsregistrering er første steg
For å være beskyttet av lover og rettigheter trenger du en formell identitet. Fødselsregistrering er det første og helt nødvendige steget for å sikre menneskers rettigheter. I Norge tar vi dette som en selvfølge, men i mange utviklingsland bor det millioner mennesker som ikke eksisterer på papiret.
De aller fleste av verdens land har skrevet under på FNs barnekonvensjon. Denne avtalen pålegger at alle barn skal registreres med formell identitet. Likevel mangler 230 millioner barn under fem år, nesten en tredjedel av verdens barn, fødselsattest, ifølge Unicef.
Disse barna er mer utsatt for overgrep, menneskehandel og annen kriminalitet.
Mangelen på identitet skaper problemer
Flyktninger uten identifikasjonspapirer får også vanskeligheter med å komme inn i Norge og en rekke andre land. Mange får avslag på sine asylsøknader nettopp på grunn av dette. Slik går man glipp av grunnleggende rettigheter, som helsehjelp, utdanning, stemmerett i valg, økonomiske og sosiale rettigheter, rettshjelp og å opprette foretak.
Mennesker uten identitet kan heller ikke skatte. Dermed går land med mange uregistrerte innbyggere glipp av store skatteinntekter. En annen samfunnsøkonomisk utfordring er at det blir vanskelig å planlegge offentlige budsjetter, som for eksempel utgiftene til helse og utdanning.
I Afrika Sør for Sahara blir bare fire av ti barn under fem år registrert. Dette er også den regionen i verden som har flest fattige.
Ny teknologi gjør det lettere
Fødselsregistrering er kostbart, men nyere teknologi gjør dette langt enklere enn før. FNs barnefond, Unicef har vært med på å utvikle en løsning for fødselsregistrering. Alt som kreves er å registrere sitt nyfødte barn på en mobiltelefon. Dette har gjort det enklere for de som bor langt fra byen å føre opp barnet sitt i folkeregisteret.
Norge og Norad støtter Unicefs viktige arbeid med dette.
Norges rolle i fredsarbeid
Det 17. juni 2020 var det avstemming i FNs generalforsamling om valg av fem medlemsland som får plass i Sikkerhetsrådet 2021-2022. Norge sikret seg nok stemmer i første valgrunde og er dermed valgt inn for perioden.
Norge ønsket seg denne plassen av flere grunner. En av dem var for å bidra til å løse krig og konflikter, blant annet for å bevare norske investeringer i bærekraftig utvikling og redusere behovet for humanitær bistand.
Ellers har Norge spilt en viktig rolle i en rekke fredsprosesser de siste tiårene, som for eksempel i Midt-Østen, Sør-Sudan, Colombia, Guatemala, Myanmar og Sri Lanka. Og siden 1949 har over 40 000 nordmenn deltatt i 25 fredsoperasjoner i FN-regi.