Vi spiller bingo med livsgrunnlaget vårt

Klimaendringene er vår tids største trussel. Det er de aller fleste forskere i verden enige om. Temperaturen på kloden stiger, isbreer smelter – og omfanget av ekstremvær øker.

En fuktigere atmosfære betyr mer ekstremvær

Høyere temperaturer fører til at vann fordamper raskere fra jorden. Det kan bety lange tørkeperioder om sommeren når avlingene trenger vann. Samtidig fører det til en fuktigere atmosfære som igjen betyr mer ekstremnedbør i bolker, heller ikke det bra for avlinger. Høyere luftfuktighet vil også øke sannsynligheten for andre typer ekstremvær, som for eksempel orkaner. 

I tillegg vil økt temperatur smelte isbreer, og dermed vil havnivået- og temperaturen stige. Vi vet at det kan føre til oversvømmelse, men en mindre kjent konsekvens er at økt temperatur i havet betyr hyppigere og kraftigere stormfloder. For sivilisasjoner som lever av og i nærheten av havet, kan dette være katastrofalt.

Det vi vet, er at mye negativt vil skje 

Dessuten vil den globale oppvarmingen ha konsekvenser som det er vanskelig å predikere nøyaktig. Men sannsynligvis vil det bety mer helseproblemer, dårligere tilgang på mat og vann, konflikter og flyktninger, økonomisk ulikhet, tap av naturmangfold og skader på infrastruktur og bygninger.

Når to naboland er avhengige av samme elv, men den tørker ut i ett av landene, vil det kunne oppstå konflikt over naturressursene? Vil varmere hav endre retningen på Golfstrømmen? I så fall blir Norge og resten av Nord-Europa ubeboelig ...

At vi ikke kan predikere nøyaktig hva som vil skje, er ingen unnskyldning. For såpass vet vi: Denne typen klimabingo har vi ikke råd til!

Fattige land blir hardest rammet

Ekstremvær rammer fattige land hardest, og samtidig har fattige land dårligere evne, både når det gjelder økonomi og infrastruktur, til å håndtere oversvømmelse, flodbølger, tørke og andre naturkatastrofer.

For å unngå slike konsekvenser må vi begrense økningen av gjennomsnittstemperaturen til 1,5 °C innen 2030. Vi må kutte i klimagassutslippene våre, og det må satses mer på fornybar energi. Ikke minst må vi bevare verdens skoger og regnskoger, som absorberer store mengder karbon (CO2) fra atmosfæren – verdens helt naturlige karbonfangere.

Satellittovervåking redder regnskogen i Guyana

85 prosent av Guyana er dekket av skog. De siste ti årene har Norge og Guyana hatt et klima- og skogpartnerskap, og landet har utviklet et av de beste systemene for skogovervåking.

Målinger viser at Guyanas avskoging er meget lav sammenliknet med andre land. Lav avskoging reduserer klimagassutslipp fordi trærne binder CO2. Skogovervåkingssystemet er basert på satellitteknologi, målinger i felt og statistiske metoder.

Satellittovervåkingen har også avslørt ulovlig gullgruvevirksomhet, som er et stort problem i denne delen av Amazonas. Gullgraverne står for minst 10 prosent av avskogingen i Amazonas og slipper ut mange tonn med kvikksølv rett i elven. Norge gir bistand for å få en slutt på dette.