Norad logo

Slik fordeles midlene

Den norske innsatsen innen global helse består av både økonomisk og faglig bistand, samt politisk mobilisering. I tillegg samarbeider vi med en rekke aktører, og påvirker og følger opp investeringer gjennom styreverv i flere internasjonale organisasjoner.

Mellom 2000 og 2016 investerte Norge til sammen nesten 53 milliarder kroner i globale helseformål. Helsebistanden ble firedoblet i løpet denne perioden, fra 1,2 milliarder kroner i 2000 til 4,7 milliarder kroner i 2016. 

 

 

Åtti prosent gjennom multilaterale organisasjoner

De norske midlene kanaliseres gjennom

  • multilaterale organisasjoner og globale fond,
  • direkte til myndigheter i mottakerland, 
  • og gjennom norske sivilsamfunnsorganisasjoner.

Størstedelen av den norske helsebistanden blir kanalisert gjennom multilaterale organisasjoner (som WHO, UNAIDS, UNFPA, UNICEF) og globale helsefond (som Gavi, GFATM og GFF). Hele åtti prosent av den norske helsebistanden kanaliseres gjennom denne typen mekanismer.

Det er et tilleggsmål for den norske bistanden å bidra til mer effektivt samarbeid mellom FN-organisasjonene, Verdensbanken og globale fond og allianser innen helse for å styrke resultatoppnåelse på landnivå.

 

Største mottagere av norske helsemidler

De tre viktigste kanalene for norsk helsebistand er Den globale vaksinealliansen Gavi, Det globale fondet for bekjempelse av hiv, tuberkulose og malaria (GFATM), og Den globale finansieringsfasiliteten for kvinner, barn og ungdoms helse (GFF).

 


Den sterke økningen i norsk helsebistand i perioden under tusenårsmålene (2000-2015) reflekterer etableringen av, og støtte til, Gavi (fra 2000), Det globale fondet for bekjempelse av aids, tuberkulose og malaria (fra 2002) og regjeringens kampanjer for mødre- og barnehelse (fra 2007). Dette er videreutviklet under bærekraftsmålene (2015-2030). Også støtten til WHO, UNICEF, UNAIDS og UNFPA har økt i perioden.

Norge har i dag omfattende stat-til-stat samarbeid med kun to land, nemlig Malawi og India. Norges ambassader i landene har ansvaret for det overordnede samarbeidet, som inkluderer en lang rekke programmer. Eksempler på disse er kapasitetsbygging gjennom utdanning av helsepersonell, tiltak for å bedre helseinformasjonsystemer, og fremme av innovative måter å løse helseproblemer på. En rekke norske statlige og ikke-statlige partnere bidrar i disse samarbeidene.

Norge gir støtte til norske og internasjonale sivilsamfunnsorganisasjoner som arbeider med helse og rettighetsspørsmål knyttet til helse. De største norske bidragsmottakerne er Norges Røde Kors, Norwac - Norwegian Aid Committee, Kirkens Nødhjelp, Digni, LHL - Landsforeningen for Hjerte- og Lungesyke og Redd Barna.

I tillegg bidrar Norge gjennom forsknings- og kapasitetsutviklingsinitiativer som blir administrert av Forskningsrådet (GLOBVAC-programmet), Universitetet i Oslo og Folkehelseinstituttet. Støtten til det svensk-norske regionale hiv/aids-teamet for Afrika i Lusaka, og produktutviklingspartnerskap som IAVI (International AIDS Vaccine Initiative) og IPM (International Partnership for Microbicides), ble avsluttet i 2017.

Forvaltning av midlene

Norad, ved seksjon for global helse, har ansvar for forvaltning av størstedelen av de norske bistandsmidlene innen global helse, samt faglig rådgivning relatert til norsk helsebistand til Utenriksdepartementet, norske ambassader og partnerorganisasjoner.

Publisert 27.10.2011
Sist oppdatert 23.02.2018