Spørsmål og svar knyttet til søknadsrunde 2025
Spørsmål 1: For søknader med aktiviteter på tvers av land og tematikker leverte vi i tidligere utlysninger DAC-/statistikkskjema på søknadstidspunktet. Skal vi fortsatt gjøre dette?
Svar: Norad vil etterspørre mer detaljer om statistikk på et senere tidspunkt. Det er derfor ikke krav til utfylling av DAC-/statistikkskjema på søknadstidspunktet.
Spørsmål 2: Norad har i tidligere utlysninger vært opptatt av om søknader bidrar til bestemte policy markører for bistandsstatistikken. Er dette tilfelle også ved denne utlysningen?
Svar: Policy-markørene for tematiske områder hvor det er behov for å øke eller opprettholde samlet norsk bistand, kan være viktig for Norad å vite noe om på et tidlig tidspunkt. Policy-markørene beskrives nærmere i Norads statistikkmanual. Eksempelvis kan det være viktig å vite om deler av en søknad kan registreres som «main» eller «significant» for klimatilpasning.
Spørsmål 3: Hvilken informasjon bes om i søknadsskjemaets spørsmål om sektor/fagområde?
Svar: Alle prosjekter skal kodes med relevant statistikk slik at Norad kan vurdere relevans og rapportere på bruken av midler innenfor ulike tematiske områder. Derfor skal søker opplyse om sektor/fagområde i henhold til OECD-DACs statistikk. Søknadsskjemaet lenker til informasjon. Om en søknad gjelder flere prosjekter/programmer, skal spørsmålet besvares for hvert av dem. Det kan på et senere tidspunkt bli aktuelt å fylle ut DAC-/statistikkskjema.
Spørsmål 4: Skal både overordnet budsjett integrert i søknadsskjema i tilskuddsportalen og budsjettmal i excel (som lastes opp) fylles ut?
Svar: Ja. Det foreligger en integrert overordnet budsjettoppstilling i tilskuddsportalen som alle søkere må fylle ut. Summene inntekter og kostnader per år må balansere. Alle organisasjoner skal også fylle ut budsjettvedlegget på norad.no som portalen har lenke til. Det forekommer enkelte tall-eksempler i budsjettvedlegget. Disse tallene er kun eksempler som må fjernes av søker og erstattes av søkers budsjetterte tall. Norad vil kunne be om mer detaljer før eventuell avtaleinngåelse. Før eventuell avtaleinngåelse vil det også være en dialog om hensiktsmessig rapporteringsnivå.
Spørsmål 5: Hvorfor er det tre budsjettmaler og hvilken skal vi velge?
Svar: Norad viderefører en del forenklingsgrep i årets søknadsrunde. Særlig gjelder det at vi innledningsvis innhenter mer overordnet budsjettinformasjon fra organisasjoner som søker om mer enn 10 millioner kroner per år. Disse organisasjonene benytter malen for søknader over 10 mill. per år. Norad kommer til å etterspørre mer detaljer på stikkprøvebasis fra disse organisasjonene før eventuell avtaleinngåelse. Organisasjoner som søker om lavere beløp enn 10 mill. per år benytter malen for søknader under 10 mill. per år. Her er det mer krav til detaljer som gjør Norad i stand til å vurdere blant annet enhetskostnader allerede på søknadstidspunktet. Organisasjoner med innvilget plusspartnerstatus benytter budsjettmalen for plusspartnere.
Spørsmål 6: I kommunikasjonen med våre lokale partnere er det relevant for oss å kjenne betingelsene i Norads avtalemal. Er Norads gjeldende avtalemal tilgjengelig for søkerne noe sted?
Svar: Ja. Tilskuddsavtalen består av tre deler og både del I «Specific Conditions NGO», del II «General Conditions NGO» og del III «Procurement Provisions NGO» er tilgjengelige under overskriften Viktige dokumenter og lenker på denne siden på norad.no. Merk at malen for del I har mulighet for tilpasninger.
Spørsmål 7: Vi er en organisasjon som planlegger å søke om godkjenning som plusspartner. Virker dette inn på hvordan vi skal utforme vår søknad i søknadsrunden?
Svar: Informasjon om Norads plusspartnermodell finnes på denne siden. Organisasjoner med innvilget plusspartnerstatus gis i utformingen av tilskuddssøknaden i søknadsrunden mulighet til noen tilpasninger. Organisasjoner som skal søke om tilskudd i søknadsrunden og planlegger å søke om plusspartnerstatus, anbefales å kontakte Norad om plusspartnersøknaden.
Spørsmål 8: Hvordan skal vi forstå betegnelsen «tiltak» som brukes i utlysningen?
Svar: Med tiltak menes det som det søkes støtte til, som i søknadsskjema refereres til som prosjekt/program. Også overordnet programnivå dekkes av betegnelsen «tiltak».
Spørsmål 9: Hvordan skal paraplyorganisasjoner forholde seg til budsjettmalen?
Svar: Paraplyorganisasjoner som videreformidler tilskudd gjennom medlemsorganisasjoner, skal i utgangspunktet bruke samme budsjettmal. I malen for søknader over 10 mill. per år, er det i fanen «overall budget» lagt inn en rad 38 for sekretariatskostnader. Dette er en kostnad som kommer i tillegg til de direkte prosjektkostnadene. I fanen for detaljer for «HQ» ønsker vi oss i stedet at vi får detaljer for sekretariatet på søknadstidspunktet. Generelt er det ønskelig at paraplyorganisasjoner setter opp en tentativ fordeling av de direkte prosjektkostnadene fordelt med totaler per medlemsorganisasjon. Dette burde gjøres i en egen fane. Paraplyorganisasjoner er rigget litt ulikt og det kan derfor være behov for enkelte tilpasninger. Dersom dere ser behov for tilpasninger til deres oppsett er det hensiktsmessig å ha en dialog med Norad om dette. Dette kan for eksempel være aktuelt dersom sekretariatet implementerer prosjekter i prosjektland i egen regi, altså at medlemsorganisasjonene ikke er involvert i implementeringen. Da vil det være behov for å synliggjøre hvor mye av de direkte prosjektkostnadene som går via medlemsorganisasjonene og hvor mye som eventuelt går direkte gjennom sekretariatet. Norad vil kunne be om mer detaljer før en eventuell avtaleinngåelse.
Spørsmål 10: Har Norad retningslinjer for utregning av valutakurs i budsjett?
Svar: Norad ønsker at søkere budsjetterer i funksjonell valuta, med utgangspunkt i valutakursen på budsjetteringstidspunktet. Vanligvis har Norads tilskuddsavtaler med norske organisasjoner som har prosjekter i flere land et overordnet budsjett i NOK vedlagt avtalen. Norad vil i vurderingen av søknader kunne be om landbudsjetter, som oppgir valuta og valutakurs. Dette er normalt lokal valuta, men i noen tilfeller USD eller annen relevant valuta. Norad har ikke estimert valutakurs for eksempelvis NOK-USD frem i tid. Det vurderes om søker har brukt fornuftige valutakurser, i praksis at kurs ikke avviker mer enn om lag 10% fra faktisk kurs da søknaden ble levert. Et tilskudd fra Norad vil være i NOK. Tilskuddets verdi kan påvirkes av svingninger i valutakursene.
Spørsmål 11: Hvordan kan en organisasjon med få ansatte registrere lønnskostnader i budsjettet uten å identifisere enkeltansatte?
Svar: Der det i budsjett bes om detaljer om lønnskostnader, er det anledning til å samle lønnskostnader for flere personer i kategorier og slik gi informasjon om snittlønnen innenfor kategorien. Norad kan ha behov for å be om mer detaljer før eventuell avtaleinngåelse.
Spørsmål 12: Budsjettmalene inneholder et begrenset antall rader til land/regioner og sektorer. Kan man legge til flere rader?
Svar: Ja. Legg til det antall som er relevant for deres søknad. Det er for øvrig ikke krav til at sektor i denne sammenheng korresponderer 100% med DAC-sektorer. Dere har frihet til å definere tematiske satsingsområder selv. På et senere tidspunkt vil søker bli bedt om å levere mer statistikkdetaljer.
Spørsmål 13: Har Norad endret søknadsfristen sammenlignet med tidligere år?
Svar: Fristen er lagt til få dager før 1. oktober for å sikre at Norad har personell tilgjengelig for å svare på eventuelle spørsmål eller tekniske utfordringer opp mot fristen. Vi forventer at dette vil tillegges vekt også når frister for fremtidige utlysninger settes. Vi ønsker å unngå frist i skolenes høstferie.
Spørsmål 14: Hva menes med åpne digitale løsninger og systemer i utlysningen?
Svar: Med åpne digitale løsninger og systemer mener vi løsninger som er i tråd med standardene for Alliansen for digitale fellesgoder.
Spørsmål 15: Søknadsskjemaet ber om beskrivelse av relevant kompetanse og erfaring med tematisk og geografisk område. Skal plusspartnere svare på dette?
Svar: En plusspartnergodkjenning dekker bestemte tematiske områder, og det forventes ikke at plusspartnere legger inn beskrivelser knyttet til disse temaene. Det er også for plusspartnere aktuelt med beskrivelser knyttet til andre tematiske områder. Beskrivelser knyttet til geografisk område dekkes ikke av plusspartnergodkjenningen. Søknadsskjemaet ber om kort beskrivelse.
Spørsmål 16: Blir midtveis- og sluttgjennomgang overflødig med vektleggingen av kunnskapsinnhenting underveis?
Svar: En avtale vil likevel kunne ha krav om midtveis- eller sluttgjennomgang, da dette avgjøres av ytterligere faktorer.
Spørsmål 17: Selv om utlysningen er på norsk, kan søknaden skrives på engelsk?
Svar: Ja, skjema er tilgjengelig på begge språk i tilskuddsportalen mfa.grants.no.
Spørsmål 18: Kan vi finne kunnskapsinformasjon samlet på ett sted?
Svar: Det vil nok avhenge av tema, men evalueringsportalen / publikasjonsbasen kan være relevante.
Spørsmål 19: Hvordan vil søknaden behandles?
Svar: Søknadsbehandlingen gjøres i relevant tematisk seksjon i Norad, med innspill fra andre seksjoner, ambassader mm., og på tvers av seksjoner når søknadene sammenlignes. Selv om RAM-verktøyet ikke benyttes, er dets innhold fortsatt relevant.
Spørsmål 20: Siden vår innsats gjelder et bestemt tema, skal vi basere søknaden på endringsteorien til Norads tematiske portefølje knyttet til dette temaet?
Svar: Utlysningen gjelder tiltak for å styrke sivilt samfunn i utviklingsland og dets evne og kapasitet til å fremme utvikling i eget land, innenfor ulike tema, der søkerne bes vise sin merverdi. Endringsteorier for porteføljene kan komme inn som relevante.
Spørsmål 21: Er det alternativer til resultatrammeverk?
Svar: Det bes i utlysningen om resultatrammeverk eller tilsvarende dokument, for at søkere skal ha anledning til å levere en beskrivelse av planlagte resultater i det formatet de normalt bruker for dette.
Spørsmål 22: Forventes det at plusspartnere legger logframe ved søknaden?
Svar: Ja, selv om andre formater enn logframe vil være i orden, fremgår det at av utlysningen at resultatrammeverk eller tilsvarende dokument skal vedlegges søknaden.
Spørsmål 23: Vi legger opp til å presentere forventede resultater på outcome- og impact-nivå for perioden i søknaden, må dette inkludere aggregerte baseline- og target-verdier?
Svar: Det bes om søkernes beste anslag på slike verdier allerede i søknaden for at dette blir del av søknadsvurderingene. Det kan ved tilfeller være aktuelt å oppdatere disse i forbindelse med avtaleinngåelse. Det er i en søknad behov for informasjon om hva skal oppnås, og i en avtale behov for rapportering som viser fremgangen for å oppnå dette. Det er ønskelig med mål på overordnede nivå.
Spørsmål 24: Hvordan planlegge for kunnskapsinnhenting?
Svar: Det bør identifiseres på hvilke områder kunnskap finnes, den er vanskelig tilgjengelig eller mangler. Søker vurderer hvilken kunnskap det er behov for, og planlegger for monitorering, evaluering, forskning mm. i søknad.
Spørsmål 25: Hvordan kan vi praktisk samarbeide med forskningspartnere?
Svar: Her er det ulike scenarioer:
For oppdragsforskning, dvs. når oppdragsgiver (tilskuddsmottaker) bestemmer tema og problemstillinger og resultatene forventes å gi nytte for oppdragsgiver eller andre grupper bestemt av oppdragsgiver, og hvor oppdragsgiver får en gjenytelse, må normalt kontrakten inngås etter anskaffelsesreglene. En gjenytelse kan typisk være en rapport som skal brukes av tilskuddsmottaker for å oppnå et resultat. Hvis forskeren ikke bare får dekket utgifter, men beregner et profittelement når prisen på forskningsoppdraget fastsettes, synes det helt klart å være en anskaffelse.
Hvis forskeren derimot er en implementerende partner skal det inngås en avtale i samsvar med Norads generelle avtalevilkår artikkel 11 (se tilskuddsavtale spørsmål 6). Som implementerende partner vil forskeren gjerne ha ansvar for et delprosjekt og normalt for å oppnå et resultat, typisk et output, og dermed i større grad enn ved en anskaffelse kunne bestemme art og omfang av delprosjektet og måten det skal utføres på. Forskeren vil ikke levere noe produkt til tilskuddsmottaker, men en rapport som viser at delprosjektet er gjennomført og hvilke resultater som er oppnådd. Forskeren vil da, på lik linje med tilskuddsmottaker, kunne få dekket faktiske utgifter og ev. administrasjonsbidrag. Profitt kan ikke beregnes.
Dersom man ønsker at en forsker skal bidra til søkers utforming av en søknad til Norad og deretter støtte søkers gjennomføring av prosjektet videre må man gjennomføre en anskaffelse i tråd med Norads anskaffelsesregler før man begynner å samarbeide med forskeren dersom kostnaden skal dekkes av tilskuddet fra Norad. Konkurransegrunnlaget må dekke muligheten for forlengelse av arbeidet hvis søknaden til Norad innvilges. Hovedregelen er åpen anbudskonkurranse og det vil antakelig sjelden være grunnlag for direkteanskaffelse etter Norads anskaffelsesregler artikkel 16 i disse tilfellene. Forenklet anbudskonkurranse er mulig når kontraktsverdien er mindre enn 1 300 000 kroner, se artikkel 15. Om rammeavtaler, se artikkel 18.
Vi gjør imidlertid oppmerksom på at søker ikke er bundet av Norads anskaffelsesregler dersom forskeren anskaffes med midler fra søker selv som f.eks. egenandelen. Se også veiledning om skillet mellom tilskudd og anskaffelse. Norad beklager noe uklar informasjon om samarbeid med forskere tidligere, og for fremtiden må avtaler inngås i tråd med det som fremgår i svaret ovenfor.
Spørsmål 26: Kan vi søke om midler til tiltak i Ukraina?
Svar: Norge ønsker å samordne mest mulig av Ukrainainnsatsen gjennom Nansen-programmet for Ukraina, som tildeles over en annen post i statsbudsjettet enn kap.post 170.70 Sivilt samfunn. Dette vil også bidra til at innsats i andre land i størst mulig grad kan opprettholdes. Norad vil dermed ikke prioritere å støtte prosjekter i Ukraina over kap.post 170.70 i denne søknadsrunden. Det kan vurderes begrenset støtte til aktiviteter i Ukraina der søker allerede har etablerte partnerskap og pågående innsats i landet, og som i tillegg faller under kap.postens mål om styrking av sivilt samfunn.