Myter om norsk bistand
Innlegg av Eva Bratholm, kommunikasjonsdirektør i Norad. Innlegget stod på trykk i Aftenposten 10. januar 2013.
Myteproduksjonen rundt bistandens evige og altomfattende fiasko er seiglivet. Det er mange eksempler på feilslåtte tiltak, men mye har faktisk gått bra.
Fremfor alt har bistanden endret seg. I dag er bistand for eksempel tiltak for å stoppe avskoging, rådgivning til land som har funnet olje, assistanse til å produsere ren energi, hjelp til å utvikle skattesystemer og få folkeregister, eiendomsrettigheter, statistikk og revisjon på plass. Det dreier seg om å bygge kapasitet slik at land er istand til å drive handel, ta imot investeringer og dermed bygge næringsliv og inntekt.
Bistanden startet med optimisme og utålmodighet. Kerala og Turkana var av de første prosjektene. Dette er lenge siden. Da kostet en kilo poteter rundt 30 øre og Jim Reeves herjet hitlistene. Mye har forandret seg. Sjekkheftet kom og gikk. Telefaksen og kassettspilleren likeså. Husbanken er noe annet i dag enn i etterkrigstiden og handelsflåten er ikke lenger fylt av norske sjøfolk.
De fleste har fått med seg mye av dette, men når det gjelder bistand henger det igjen mange utdaterte forestillinger. Derfor er det å håpe at TV-serien om bistand kan bidra til å fornye bildet av norsk bistand og ikke bare konservere mytene om den.