Hvordan snakker vi om bistand? Og hvilket bilde av utviklingssamarbeid og utvikling skapes i media? På vegne har Norad har mediebyråene Retriever og Zynk produsert analyser på temaet.
Mens Retriever ser på hvordan gode og dårlige utviklingsnyheter får plass i media, har Zynk produsert en stordata-analyse om begrepene vi bruker i bistanden.
Bakgrunnen for undersøkelsene er resultatene fra Gapminder-undersøkelsen som Norad gjennomførte sommeren 2018. Denne viste at nordmenn flest tror utviklingen i verden er dårligere enn den reelt er. Norad ønsket derfor å borre mer i hva årsakene til dette kan være.
Mange konflikter
Tall fra Retriever viser at omtale av krig, konflikt og fredsarbeid kun utgjør to prosent av innholdet produsert i norske riks- og regionmedier de siste fem årene. Omtale av helse, fattigdom og sult utgjør 0,5 prosent. Undersøkelsen tar for seg perioden 2014-2018. Alt publisert innhold i norske riks- og regionmedier i denne perioden utgjør over to millioner medieoppslag.
Av oppslagene om krig, konflikt og fredsarbeid var 72 prosent om negative utviklingstrekk. Nøytral omtale eller oppslag med positive utviklingstrekk sto for 14 prosent hver. Om lag en tredjedel av de positive oppslagene skildrer fredsavtaler og våpenhviler. Fredsavtalen i Colombia generer flest positive oppslag innen dette temaet.
Få vaksiner
På temaet fattigdom og sult er 85 prosent av oppslagene om negative utviklingstrekk, mens TV-aksjonen generer brorparten av den positive omtalen.
Analysen viser også at negative historier fortelles med spissede overskrifter, mens positive historier fortelles med større forsiktighet og flere nyanser.
Videre kommer det frem at det publiseres få oppslag knyttet til områder der verden har hatt en positiv utvikling, som vaksiner, levealder og fattigdom.
Tre tydelige trekk
Zynks stordataanalyse viser at tre trekk er tydelige for bistandsdebatten i norske medier. Det handler om oss nordmenn, politikk, og handel og vekst.
Når bistand er omtalt i media handler det i stor grad om norsk bistand, Norges ansvar og resultatene av vårt arbeid. Debatten er tett knyttet til politikk – norsk politikk: Ord som politikk, norske politiske partier og politiske institusjoner er tett knyttet til utviklingsområdet.
Videre er debatten i stor grad knyttet til økonomi, inkludert handel, markeder, investering og næringsliv.
Samtidig er det kanskje overraskende at ord som i mindre grad brukes er korrupsjon, sløsing og virkning. Disse ordene brukes i liten grad i sammenheng med de ti ordene som Zynk testet.
Om analysene og metodene brukt
Zynk gjør holdningsanalyse som bygger på å måle frekvensen av bestemte ord og begreper som knyttes til en sak, organisasjon eller trend. Analysen er på setningsnivå. Det gjør det mulig å identifisere positiv omtale av en organisasjon i en sak som i sum er negativ ladet.
På vegne av Norad testet de ord som bistand, u-hjelp, utviklingshjelp, utviklingsbistand, utviklingssamarbeid, u-land, utviklingsland, fattige land og Nord-Sør.
Retriever har analysert alt publisert innhold i norske riks- og regionmedier i perioden 2014-2018. 2.000.050 medieoppslag er kategorisert på tema og på land.
I tillegg er det gjort en representativ næranalyse av 3000 oppslag, som er blitt kategorisert etter hvorvidt de forteller historier om negativ eller positiv utvikling.
Les mer om metodene brukt i rapportene under
